–  I forhold til andre mer kommersielt drevne selskaper, så er det akseptert at vi i perioder har en noe lavere fortjeneste. Det har ført til at vi har klart å beholde staben gjennom krisetider, sier sivilarkitekt og fagansvarlig for sted og byutvikling hos Asplan Viak, Fredrik Barth.

LES OGSÅ: Slik vil de transformere Bergens havneområder

Få som slutter
Asplan Viak er et av landets største arkitekt- og rådgivningsmiljø. Bare i Bergen og Stavanger har de tilsammen 60 ansatte innen de typiske arkitektfagene. I tillegg kommer en rekke andre fagmiljøer, som for eksempel ingeniører og analytikere. Stiftelsen Asplan Viak ble etablert i 1977. Bakgrunnen for etableringen var at gründerne ønsket en eierform der ingen særinteresser skulle påvirke selskapets bidrag til samfunnsutviklingen. I tillegg var de overbevist om at eierformen ville trygge arbeidsplassene på lang sikt.
– En av stiftelsens og dermed selskapets viktigste oppgaver er å sikre de ansatte. Det har vi klart og det er vi ganske stolte av, sier Barth som selv sitter som en av to ansatte valgte styremedlemmer i stiftelsesstyret.
– Mange av oss jobber også her nettopp fordi selskapet er organisert som det er. Det fører også til at det er lav turnover, sier Barth.

LES OGSÅ: Planene byr på enorme muligheter

I episenteret
Noen som helt klart har merket fordelen ved å være eid av en stiftelse er selskapets kontor i Stavanger.
– Vi er jo i episenteret for de krevende tidene og har vært det en god stund. Vi har ikke sagt opp noen av våre medarbeidere, og det tror jeg i stor grad skyldes at vi er eid av en stiftelse og derfor er blant de siste til å permittere, sier leder for Asplan Viaks kontor i oljebyen, Jostein Korsnes.
Han forteller at de helt klart merker at tidene har forandret seg og at det innen næringsbygg er svært liten aktivitet om dagen. De av medarbeiderne som har flyttet eller gått av med pensjon har derfor ikke blitt erstattet. De har derfor hatt en naturlig nedskalering av avdelingen.

LES OGSÅ: Bør doble antallet innbyggere i sentrum

Robust plattform
– Vi har brukt svært mye tid på å bygge opp et godt fagmiljø, så det å nedskalere er kritisk. Gjennom samarbeid på tvers av kontorer og flere prosjekterende fag på hvert kontorsted klarer vi å skaffe nye oppdrag også i nedgangstider. Vi er derfor stolte av at vi har klart å beholde våre ansatte og ikke har måttet gå til oppsigelser, sier Korsnes.
Barth legger til at en av de store fordelene med å slippe å permittere og si opp folk er at fagmiljøet og kompetansen aldri er konjunkturutsatt.
– I mitt hodet sikrer derfor Stiftelen oss en mer robust faglig plattform, en mulighet for å bygge kompetanse over tid som få andre har muligheter til. Under finanskrisen vokste eksempelvis vårt fagmiljø i Bergen. Når markedet går dårlig spiller vi på tverrfaglighet, og på det store miljøets styrker. Når tidene er gode bruker vi vår felles kunnskap til å bygge Norges beste prosjekter, sier Barth.

LES OGSÅ: Knarvik kan bli tettere befolket enn sentrum

Støttet gode prosjekter
Eierformen bidrar også positiv på andre områder. I og med at det ikke sitter noen eiere på toppen som skal ha sitt årlige utbytte, så kan overskuddet brukes på annet vis.
– Stiftelsen er med og støtter ulike allmennyttige formål. Blant annet var stiftelsen med og støttet Dokken-prosjektet, samt at vi også har vært med å gi penger til andre lignende formål, sier Barth, som legger til at de gjennom stiftelsen blir oppfordret og støttet til å ta et tydelig faglig samfunnsansvar.
– På denne måten bidrar vi til god byutvikling. Dette blir selvfølgelig også gjort gjennom FOU-midler, men til forskjell fra andre selskaper så har vi også midler fra stiftelsen som kan brukes til ekstraordinære prosjekter, sier Barth.

LES OGSÅ: Dette kan bli det største prosjektet siden Bjørvika