– En av utfordringene er at man i mange utbyggingsprosjekter forholder seg for sent til selve gjennomføringen. Man oppdager dermed også for sent at planen aldri skulle hatt livets rett, sa daglig leder av Opus, Nancy Jøssang på Bergenskonferansen 2017, som i går ble arrangert for fjerde gang.

Tegnes og regnes
Sammen med Norsk Eiendom har Opus utviklet ulike modeller for gode planprosesser. Målet for arbeidet har vært å utvikle hensiktsmessige og forutsigbare modeller for å sikre at vedtatte arealplaner blir gjennomført. Modellene skal brukes ved planlegging og gjennomføring av offentlige infrastrukturtiltak knyttet til større utbyggingsprosjekter i privat regi. I går ble prosjektrapporten presentert og overlevert til statsråd Jan Tore Sanner på Bergenskonferansen 2017. Prosjektgruppen har hatt deltakere fra både myndigheter og næringen, og noe av det de konkluderer med i rapporten er at prosessene for å fastsette nødvendig infrastruktur og hvordan dette skal realiseres, må gå parallelt med prosessen med utarbeidelse av arealplanen.
– Det må tegnes og regnes parallelt hele veien frem til vedtak, sier Carl Henrik Borchsenius fra Norsk Eiendom.

Fire modeller
Et annet viktig punkt er at det må være et konstruktivt samarbeid og forhandlinger mellom kommune og utbygger. Dette samarbeidet skal sikre at når det fattes endelig vedtak av en arealplan, så er dette en omforent og akseptabel modell for realisering av planen.

For å få til dette har prosjektet kommet frem til fire ulike modeller, basert på en rekke kriterier som bla forholdsmessighet, nødvendighetsvurderinger, forutsigbarhet og transparens. Disse modellene er:

• Planer med én tiltakshaver
• Feltutbygging med infrastrukturfond
• Transformasjon av by/tettsted, kommunalt koordinert
• Felles grunneierstyrt infrastrukturutbygging

Fradrag for MVA
Prosjektet har i tillegg tatt med en modell som krever endring av plan- og bygningsloven. Dette er en såkalt “strøkspris-modell”, og i denne modellen angir kommunen i overordnet plan hvilke infrastrukturbidrag som er nødvendige for at det aktuelle området kan utbygges. Videre fastsettes et fast bidrag fra grunneiere/utviklere pr kvadratmeter BRA til finansiering av denne infrastrukturen. En slik “strøksprismodell” er mer å anse som en utbyggingsskatt/– avgift, enn et planavledet og nødvendig infrastrukturbidrag. En eventuell utvikling av en slik “strøkspris-modell” må ta hensyn til dette.
Rapporten anbefaler også at regelverket bør endres slik at det gis løpende fradragsrett for merverdiavgift ved utbygging av offentlig infrastruktur, uavhengig av hvem som er utbygger (privat eller offentlig).