Av Sindre Wiik

– Måten folk jobber på i fremtiden kommer til å forme byene, mener Christian Heiberg i CBRE, verdens største rådgiver innenfor næringseiendom.
I går var han på konferansen Eiendom2016 i Bergen og fortalte blant annet om at CBRE gjennom en analyse har sett på hvordan folk vil arbeide i 2040, og det er veldig ulikt dagens situasjon. Heiberg tegner et bilde hvor selskaper i langt større grad benytter seg av frilansere og konsulenter, og folks arbeidsdager blir mer fleksible og grenseløse.

Arbeide som gründere
– Fremtiden arbeidstakere vil arbeide slik gründere gjør i dag, mener han.
Altså vil flere jobbe hjemmefra, og i større grad bestemme sin egen arbeidshverdag.
– Folk er ganske glad i fleksibilitet og lei av å kjøre inn i rushtiden hver morgen klokken åtte. De vil heller ta det rolig. I en familie kan man jobbe litt sammen først, så stikke ut i hver sin hub og så ses de på ettermiddagen, illustrerer Heiberg.

Hvordan påvirker det byen?
Så hvordan bør eiendommer og byer tilpasses denne nye hverdagen? Ifølge Heiberg vil utviklingen gå fra kontorer til campuser.
Det blir en miks av fasiliteter på en lokasjon. Det vil dekke både arbeid, fritid, underholdning, sport, helse og velvære. Alt fra renseri og bakeri til arbeidssoner og stillerom. Folk jobber mer uavhengig, mer samhandling og i mindre enheter, beskriver Heiberg, som sier at utviklingen allerede går i denne retningen.

Teknologifrie soner
– Arbeidsplassene blir tilpasset de oppgavene som skal løses, enten det er en viktig telefon, lage en presentasjon eller være i møter.
Heiberg tror også det i fremtiden blir behov for teknologifrie soner.
– Man går inn i områder hvor det ikke er mulig å være online.

– Vil betale for faktisk bruk
Et annet poeng er at leietakerne kommer til å bli mye mer kresne og kostnadsbeviste i fremtiden. I dag tilbringer arbeidstakere i gjennomsnitt 33 prosent av arbeidsdagen ved sin egen pult, og bare 49 prosent av arbeidsplassarealet benyttes.
– Så hvis de ser muligheten til å leie eller betale for faktisk bruk i stedet for en årlig sum, så vil de helt sikkert gå for det, sier Heiberg.
Derfor oppfordrer han utbyggere til å allerede nå tilpasse seg fremtidens arbeidshverdag.
– Hvis en gårdeier mister en leietaker, så er det det samme som to og et halvt års tapt leieinntekt. Du må jobbe så mye for å erstatte det. Det er såpass mye at det er bedre å være på lag med leietakerne. Begynn i dag, hvis ikke gjør noen andre det – og da er du for seint ute, mener Heiberg.