Av: Arent Kragh (kommunikasjonsrådgiver i NOR PR)

Jeg har flere ganger sett at lovlydige eiendomsutviklere som forholder seg til reguleringsplaner og alle andre relevante lover regler, opplever stor motstand mot sine prosjekter fordi de oppnår det lite heldige stempelet “spekulant”. Andre igjen opplever langt mindre mostand i både opinion og blant politiske beslutningstakere, og får stempelet “samfunnsbygger”, selv om de i utgangspunktet ikke behøver å stille med vesentlig annerledes prosjekter. Hvordan havner en utbygger i den ene eller andre kategorien?

Ditt omdømme preger ditt gjennomslag!
Den som ønsker å utvikle en stor eiendom og få gjennomslag for et stort byggeprosjekt ber samtidig om å få forme et lokalsamfunn, et nærmiljø og de fysiske rammebetingelser der mange mennesker skal leve sine liv i etterkant. Både de som skal flytte inn, og det eksisterende lokalsamfunnet som skal venne seg til nye naboer.
Når en utbygger går ut i det offentlige rom – og ber valgte politikere bruke sin myndighet til å gi tillatelse til varige endringer i det samfunnet – da påvirkes gjennomslaget av omdømmet. Det påvirkes av om utbyggeren er en “samfunnsbygger” eller en “spekulant”.
Jeg har kommet frem til noen kommunikasjonsstrategiske grep for en byutvikler som ønsker å få omgivelsene og andre interessenter og samfunnsaktører med seg i sin innsats for å få realisert viktige utbygginger.

1) Fortell hvilket problem du løser – finn ut hva som avgjør saken!
Sett deg i beslutningstakerens sted, og prøv å finne ut hvilket overordnet problem ditt prosjekt løser. Hva er begrunnelsen ut over eiendomsutviklerens lønnsomhet. Bidrar prosjektet til fortettingsstrategier? Oppfyller det boligpolitiske målsettinger? Omdømmet til et utviklingsprosjekt og en utbygger vil i stor grad baseres nettopp på i hvilken grad utbyggingen ansees å være en løsning på et overordnet problem. Det som til syvende og sist avgjør saken i offentligheten og den politiske sfæren kan mange ganger være noe annet enn det utbygger selv synes er viktig.

2) Fortell hva du tilfører fellesskapet!
Når en byutvikler legger beslag på arealer, endrer karakteren til et områder og påfører et nabolag støy og ulemper gjennom en anleggsperiode; Hva har du tilført fellesskapet når prosjektet er ferdig og klart? Hva et konkret prosjekt har kapasitet og bæreevne til å takle av gode tiltak for fellesskapet vil variere ut fra ulike omgivelser og omstendigheter for prosjektet. Det mest grunnleggende en suksessrik utbygger som blir “samfunnsbygger” kan gjøre er likevel å formidle sin visjon om hvordan prosjektet tilfører nye kvaliteter og muligheter som ikke var der før.

3) Fortell hvordan du legger til rette for bærekraftige liv!
En eiendomsutvikler skaper den mest sentrale plassen i livene våre, hjemmet. Det betyr at graden av engasjement alltid vil være høy. Den som bygger et hjem for noen skal være en sentral del av livet for kjøperen i lang tid, kanskje 10-20 år. En “samfunnsbygger” er seg bevisst at følelsen for hjemmet heller ikke bare skapes av det innenfor de fire veggene i ens egen bolig. God kommunikasjon om byutviklingsprosjekter forteller om hvilke rammer man skaper for det gode og bærekraftige liv.

For politikere og beslutningstakere er det avgjørende at historien om et prosjekt viser at det bidrar til å realisere det vi nå anser som gode og bærekraftige liv. Det innebærer at en samfunnsbygger må fortelle om hvordan et prosjekt forholder seg til omgivelser, miljø og legger grunnlaget for en bærekraftig tilværelse for den som til sist skal bo der.