Estate Vest

Nyheter – Vest Norge

ILLUSTRASJONSFOTO: Et nytt næringspolitisk utvalg er etablert i Hordaland. Utvalget skal blant annet jobbe for å bekjempe bekjempe arbeidslivskriminalitet i bransjen. (Arkivfoto)

Ulike virkninger av valg av tilknytningsform

KOMMENTAR: Skillet mellom entreprise og arbeidsinnleie har betydning for virksomhetens forpliktelser overfor offentlige myndigheter herunder skatt, forskuddstrekk, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift. Del 2.

Kommentar

torsdag 22. september 2016 6:20 (Oppdatert 28. februar 2018 10:14 )

Silje Remøy, Lodve Gidske og Therese Foss tar for seg arbeidsinnleie og entreprise i denne kommentaren. (Foto: Ey)
Silje Remøy, Lodve Gidske og Therese Foss tar for seg arbeidsinnleie og entreprise i denne kommentaren. (Foto: Ey)

Dette er del 2 av en faglig kommentar fra EY. Første del ble presentert på tirsdag.

2.1           Virksomhetens offentligrettslige forpliktelser

I avveiingen om det i realiteten foreligger et entrepriseforhold eller et innleieforhold vil en domstol se nærmere på om oppdragsgiver har etterlevd de ulike offentligrettslige krav som oppstår i et entrepriseforhold kontra et innleieforhold, men det vil ikke i seg selv være avgjørende for vurderingen.

2.2           Forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift for norsk arbeidskraft

Ved utleie av arbeidskraft vil utleier ha det formelle ansvaret for betaling av arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk. Innleier vil imidlertid være solidarisk ansvarlig overfor skattemyndig­hetene for betaling av forskuddstrekk for de innleide arbeidstakerne. Dette ansvaret følger av skattebetalingsloven § 4-1, og gjelder både der utleier er norsk og der utleier er utenlandsk. Dersom det leies inn arbeids­takere fra et selskap, norsk eller utenlandsk, og dette selskapet ikke betaler forskuddstrekk vil skat­temyndighetene på grunnlag av solidaransvaret kunne kreve forskuddstrekket fra selskapet som leier inn arbeidskraft.

Det samme gjelder for arbeidsgiveravgift; innleier er solidarisk ansvarlig for arbeidsgiveravgift som utleier i utgangspunktet er ansvarlig for.

Vår erfaring er at risikoen er særlig stor ved innleie fra utenlandske selskap som leier ut ansatte til selskap i Norge. Enkelte av de utenlandske utleieselskapene er ikke kjent med det norske rapporteringssystemet og har ikke full oversikt over de norske skatte- og rapporteringsreglene.

Det er derfor viktig for innleier at utleier dokumenterer innbetalt forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift overfor utleier. Det kan f.eks. avtales mellom partene at utleier løpende skal dokumentere innbetalt forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift. Utleier må imidlertid være oppmerksom på at en slik avtale ikke fritar utleier for solidaransvaret overfor skattemyndighetene.

Fritak for solidaransvaret overfor skattemyndighetene kan søkes om til skatteoppkreverne.

Ved å regulere solidaransvaret i innleieavtalen mellom partene, oppnås en bevisstgjøring av partenes ansvar. Det er også mulig å påvirke omfanget av solidaransvaret i en avtale mellom partene.

Ved entreprise vil oppdragsgiver ikke ha ansvar for forskuddstrekk i lønn utbetalt fra oppdragstaker, og heller ikke ansvar for arbeidsgiveravgift av lønn utbetalt av oppdragstaker. Vår anbefaling er at dette presiseres i entrepriseavtalen for å synliggjøre partenes bevissthet rundt sine forpliktelser og at partene har etterlevd avtalen som en entrepriseavtale.

2.3           Forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift for utenlandsk arbeidskraft

2.3.1      Inntektsbeskatning

Sondringen mellom entreprise og arbeidsutleie kan også ha innvirkning på skatteplikten til Norge for utenlandske arbeidstakere. Det klare utgangspunkt er at utenlandske ansatte som arbeider i Norge uansett blir skattepliktig til Norge for lønn opptjent i Norge, dette gjelder uavhengig av om de utfører arbeid i kraft av en entrepriseavtale eller en innleieavtale.

Ved arbeidsinnleie vil utenlandske arbeidstakere bli skattepliktig til Norge fra første dag. Dette gjelder selv om oppholdet er kortvarig, og selv om arbeidstakeren mottar lønn fra utlandet.

En utenlandsk arbeidstaker som stilles til rådighet for andre for å utføre arbeid i Norge, blir dermed skattepliktig til Norge fra første dag.

Hva gjelder entrepriseavtaler, vil skatteavtaler mellom Norge og de aktuelle land påvirke den utførende sin skatteplikt til Norge, men det klare utgangspunkt er at den utenlandske utførende blir skattepliktig fra første dag. Unntak følger av den såkalt 183-dagers regelen i skatteavtaler mellom Norge og andre stater. Dersom den som leverer sin arbeidsytelse oppholder seg mindre enn 183 dager i Norge, vil skatteplikten kunne bortfalle.

Merk at dersom den utenlandske oppdragstaker etablerer et såkalt «fast driftssted» i Norge, vil den utenlandske arbeidstakeren bli skattepliktig til Norge fra første dag, selv om oppholdet er under 183 dager.

Om oppdragstaker anses å ha etablerert fast driftssted i Norge vil bero på, bl.a. lengden av oppholdet i Norge og omfanget av leveransen.

2.3.2 Trygdeavgift og arbeidsgiveravgift

Som den klare hovedregel skal den utførende betale trygdeavgift til Norge, og arbeidsgiver arbeidsgiveravgift til Norge, selv om den ansatte er bosatt i utlandet og har sitt faste arbeidsforhold i utlandet. Norge har imidlertid inngått trygdeavtaler med de fleste land. Mest sentral er trygdeforordningen som gjelder for EØS-landene.  Etter trygdeavtalene og EØS-forordningen kan den utførende bli fritatt fra å betale trygdeavgift til Norge, og arbeidsgiver kan bli fritatt fra å betale arbeidsgiveravgift til Norge. Hovedregelen i avtalene er at disse avgiftene skal betales til det landet den ansatte er utstasjonert fra. Dette gjelder både der den ansatte er utstasjonert i forbindelse med en entrepriseavtale og også der den ansatte er utleid til Norge.

2.3.3 Rapportering av innleide og entrepriseoppdrag

For at norske myndigheter skal utøve sin kontroll av at ovennevnte plikter er overholdt, skal alle oppdrag i Norge som utføres av utenlandske oppdragstakere rapporteres til Sentralskattekontoret for utenlandssaker. Det er utarbeidet eget skjema for slik rapporteringsplikt.

Den norske oppdragsgiveren plikter å rapportere selve oppdraget, mens oppdragstakeren plikter å rapportere de ansatte. Oppdrag og ansatte skal rapporteres senest 14 dager etter at oppdraget startet.

Vi har i den senere tid sett at Sentralskattekontoret for utenlandssaker ilegger gebyr dersom denne fristen ikke overholdes.

2.4           Merverdiavgift og entrepriser

2.4.1      Entrepriseavtaler inngått med norsk leverandør

Som den klare hovedregel er kjøp av entreprisetjenester avgiftspliktig med 25%. Dette gjelder uansett om det er norsk eller utenlandsk selskap som leverer tjenesten.

Som kjøper har du fradragsrett for merverdiavgiften dersom du skal bruke tjenestene i egen avgiftspliktig aktivitet, f.eks. som del av en totalentreprise.

Dersom entreprisetjenesten ikke er til bruk i din avgiftspliktige virksomhet, f.eks. omsetning av fast eiendom uten merverdiavgift, vil du som kjøper ikke ha fradragsrett for merverdiavgiften.

2.4.2      Utenlandsk entrepriseleverandør

Det er viktig å merke seg at dersom den utenlandske entrepriseleverandøren ikke er registrert for moms i Norge, kreves registrering ved stedlig momsrepresentant. EY, samt flere andre profesjonelle aktører, tilbyr slike representanttjenester. Dersom slik registrering ikke er på plass risikerer norske kjøpere som ikke har fradragsrett for merverdiavgift å bli holdt solidarisk ansvarlig for merverdiavgiften som skulle vært beregnet på varer og tjenester levert gjennom oppdraget.

2.5           Merverdiavgift og Innleie av arbeidskraft

2.5.1      Innleie av arbeidskraft fra Norge

Innleie av arbeidskraft fra norske arbeidsgivere har de samme konsekvensene som beskrevet under kjøp av entreprisetjenester. Innleie er normalt avgiftspliktig med 25%, og kjøper har fradragsrett for merverdiavgiften for tjenestene til bruk i egen avgiftspliktig aktivitet.

2.5.2      Innleie av arbeidskraft fra utlandet

Ved innleie av arbeidskraft fra utlandet har du som kjøper av tjenestene plikt til å beregne og betale merverdiavgift ved såkalt reverse charge. Dette er fordi utleie av arbeidskraft anses som en såkalt fjernleverbar tjeneste etter merverdiavgiftsloven. Ved kjøp av alle fjernleverbare tjenester er det kjøper som må beregne og innberette merverdiavgift til staten. Praktisk rapporteres kjøp av fjernleverbare tjenester, herunder innleie av arbeidskraft, direkte i omsetningsoppgaven post syv.

Dersom innleid arbeidskraft er til bruk i din egen avgiftspliktige virksomhet, fradragsfører du beregnet merverdiavgift i samme oppgave som det innrapporteres. Det vil altså ikke utløse noen likviditetsmessig effekt for virksomheten.

Har du som kjøper av arbeidsytelse ikke fradragsrett for inngående merverdiavgift, vil du som kjøper ikke ha fradragsrett for merverdiavgiften. Den avgiften du beregner ved reverse charge vil dermed bli en endelig kostnad i din virksomhet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Siste nyheter Vest-Norge

BIRs nye kontorbygg på Nygårdstangen vant Eiendomsprisen

Nyheter / torsdag 18. april 2024

Kjøper 38 leiligheter og 3 næringsseksjoner i Bergen

Nyheter / torsdag 18. april 2024

Statsforvalteren om at fylkeskommunen hemmeligholder leiekontrakter: – Ikke krav på innsyn

Nyheter / tirsdag 16. april 2024

Tingretten og jordskifteretten til Entra-bygg

Nyheter / mandag 15. april 2024

Ansatt som daglig leder i Dokken Utvikling

Nyheter / mandag 15. april 2024

Statped tar 2.000 kvm i Solheimsviken

Nyheter / fredag 12. april 2024

Nyhetsbrev Estate-Vest

Motta gratis nyhetsbrev fra estatevest.no