Ung Eiendom Vest med nye samarbeidspartnere – jakter styremedlemmer
I løpet av vinteren har Ung Eiendom Vest inngått samarbeidsavtaler med Vestenfjeldske Eiendom, entreprenørselskapet Hent og facility-selskapet Toma. Den nyeste samarbeidsavtalen er med Nordea.
– Det er svært gledelig for oss å samarbeide med en organisasjon som samler aktører fra hele bransjen og bidrar til å styrke nettverket for neste generasjon eiendomsfolk i byen. Vi verdsetter deres engasjement for å holde medlemmene oppdatert om regulatoriske, økonomiske og tekniske nyheter innen eiendomsbransjen, sier Henrik Dønnum Roe, leder i bedriftsmarkedet Vest i Nordea.
Han mener det er naturlig for banken, som har solide tradisjoner innen eiendomssektoren i Bergen, å støtte Ung Eiendom Vest.
– Vi er veldig fornøyde med at UEV har fått Nordea som samarbeidspartner. Vi setter stor pris på at Nordea ser verdien av nettverket vårt og viser høyt engasjement i bransjen. Nordea har flere aktive medlemmer og ikke minst Kristian Rysjedal Bygnes, som sitter i styret. Nordea har allerede vært en god samarbeidspartner på tidligere arrangementer, og vi ser frem til videre samarbeid, sier Lise Lotte Alfheim, styreleder i Ung Eiendom Vest.
Ung Eiendom Vest har nå totalt ni samarbeidspartnere, blant annet Harris, DNB Næringsmegling, Wikborg Rein, Senter for Eiendomsfag og Eiendomskreditt.
– Siden 2019 har Ung Eiendom Vest arbeidet for å være en relevant og ledende samlingsplass for unge som arbeider i eiendomsbransjen på Vestlandet, og sponsorbidrag bidrar til å støtte dette arbeidet. Det er lagt inn god innsats for å starte og videreutvikle foreningen, og det er gledelig å kunne dele at vi nå ser etter to nye styremedlemmer. Vi leter nå etter representanter fra eiendomsbransjen på Vestlandet som vil være med å videreutvikle UEV og tilbudet til våre medlemmer.
250 Norconsult-ansatte flytter til Solheimsviken
Fenderen er det tredje massivtrebygget til GC Rieber Eiendom som skal bygges i innovasjonsdistriktet i Solheimsviken, og nylig ble en langsiktig leieavtale signert mellom GC Rieber Eiendom og Norconsult. Norconsult blir ikke bare leietaker i bygget; rådgivningsselskapet skal også bidra med sin ingeniør- og bærekraftskompetanse til å prosjektere bygget som skal ferdigstilles i 2026.
– Vi var på jakt etter et bygg med høye bærekraftambisjoner, noe GC Rieber Eiendom har god erfaring med å levere. I tillegg er det ekstra spennende og gledelig at våre medarbeidere får mulighet til å bidra med prosjekteringen av bygget der vi skal løse krevende oppdrag for våre kunder i fremtiden, sier Endre Ljones, direktør for Norconsult i Bergen.
Det er Veidekke som skal oppføre bygget i en samspillsentreprise med GC Rieber Eiendom, og det legges opp til et bygg med en energimiks bestående av solceller, elektrisitet, fjernvarme og sjøvann.
Fenderen vil i løpet av kort tid reise seg på tomten mellom Skipet og Viken Brygge. GC Rieber Eiendom vil i tiden fremover fylle opp de resterende arealene med aktører på gateplan, noe som tilfører bydelen nye tilbud. Her vil det bli muligheter for både butikk, handel og servering.
– Solheimsviken er en del av Bergens innovasjonsdistrikt. Vi ser det som en viktig del av vårt samfunnsoppdrag å samle aktører fra akademia, tjenesteleverandører, næringsklynger, offentlig forvaltning og oppstartsbedrifter, og skape gode arbeidsvilkår og møteplasser for de ansatte. Vi tror Norconsult vil ha en stor verdi av å bli en del av dette pulserende miljøet, sier administrerende direktør Tor Instanes i GC Rieber Eiendom.
Nå kan det bli hundrevis av nye boliger på Laksevåg
Dette er gjort for å gi utbyggerne mulighet til full utnyttelse av området.
– Nå er det Laksevåg sin tur. Bergen trenger flere boliger og mer næringsareal tett på sentrum. Det kan vi få på Laksevåg. Da må vi avklare kollektivtrasé så raskt så mulig, og velge trasé som gir en full utvikling av området, sier Chris Jørgen K. Rødland (H), leder av utvalg for miljø og byutvikling i Bergen bystyre.
– Jeg er glad for at vi har fremoverlente private aktører på Laksevåg som ivrer etter å komme i gang med grønn og bærekraftig bolig- og næringsutvikling, og som kan gjøre Indre Laksevåg til en del av et utvidet Bergen sentrum. Da må vi politikere gjøre riktige vedtak som muliggjør denne utviklingen, sier Rødland.
Administrerende direktør Christine Flataker Johannessen i Frydenbø Eiendom er svært fornøyd med at det nå blir fremdrift i saken.
– Dette er kjempepositivt. Jeg er veldig glad for at politikerne tar ansvar for å sette i gang utviklingen på Indre Laksevåg. I tillegg til kollektivtraseen er vi også opptatt av god kollektivtrafikk til Laksevåg, og vi håper på Bybane, sier Flataker Johannessen.
Frydenbø Eiendom eier alene og sammen med andre nesten 80 prosent av områdeplan Indre Laksevåg, og selskapet har planer om flere hundre nye boliger i tillegg til betydelige næringsarealer.
– Nå kan gå i gang med å utvikle indrefileten i Bergen, og åpne fjorden opp for bergenserne, sier hun.
Hvordan miksen blir av bolig og næring, avhenger av hvor kollektivtraseen og eventuelt Bybanen kommer.
– Vi håper på et godt samarbeid med Plan og bygningsetaten for å se hva Indre Laksevåg har behov for når utviklingen starter, sier Flataker Johannessen.
Kan fylkeskommunen nekte innsyn i leiekontraktene for Vestlandshuset?
Artikkelforfatter er Karl Erik Bernt, advokat med eiendomsutvikling, plan- og bygningsrett og forvaltningsrett som sine spesialfelt. Han er tidligere leder for Eiendomsavdelingen i Bergen kommune.
Estate Vest har i flere artikler skrevet om at Vestland fylkeskommune nekter å gi innsyn i leiekontraktene som er inngått med kommersielle leietakere i Vestlandshuset. Fylkeskommunen begrunner sitt standpunkt om å nekte innsyn i leiekontraktene med at offentliggjøring av leiepriser og andre vilkår vil kunne svekke forhandlingsposisjonen overfor nye leietakere. Har offentlige aktører adgang til å nekte innsyn i leiekontrakter med denne begrunnelsen?
Prinsippet om meroffentlighet står sterkt i norsk rett, og det er en forutsetning for at media kan utføre sitt samfunnsoppdrag at det er åpenhet om beslutningsprosesser og informasjon om det offentliges forvaltning av felleskapets midler. Hovedregelen i offentleglova § 3 er derfor at offentlige saksdokument skal være åpne for innsyn. Loven inneholder imidlertid en del unntaksbestemmelser fra den alminnelige innsynsretten. Den aktuelle bestemmelsen som kan begrunne fylkeskommunens nektelse i den aktuelle og tilsvarende saker er å finne i lovens § 23 «Unntak av omsyn til det offentlege sin forhandlingsposisjon m.m.» hvor det blant annet kommer til uttrykk at det kan gjøres unntak fra innsynsretten «for opplysningar når det er påkravd av omsyn til ei forsvarleg gjennomføring av økonomi-, lønns-, eller personforvaltninga til organet».
Les også: Pressekspert om fylkeskommunens hemmelighold: «Er det nødvendig?»
Som det fremgår av ordlyden, er terskelen for å kunne nekte innsyn med hjemmel i denne bestemmelsen høy; det må være påkrevd av hensyn til forsvarlig økonomiforvaltning. I forarbeidene til loven er det lagt til grunn at dette er et strengt vilkår, noe som også er fulgt opp gjennom Sivilombudets praksis der det er slått fast at det må være snakk om «klare holdepunkter for at offentliggjøring vil føre til en ikke ubetydelig skade på statens økonomiske interesser» (SOMB-2009- 17). Det skal med andre ord en del til for at hjemmelen i § 23 skal kunne komme til anvendelse.
I praksis er bestemmelsen likevel relativt mye brukt ikke minst på områder der staten, fylkeskommuner og kommuner utøver privatrettslig virksomhet – for eksempel eiendomsforvaltning. En typisk anvendelse av unntaksbestemmelsen vil kunne være der en offentlig aktør er i forhandlinger med en privat part – for eksempel om kjøp eller salg av en eiendom – og man ikke ønsker at informasjon om forhandlingsstrategier, forhandlingsrom og interne vurderinger skal komme ut mens man forhandler. Det er rimelig åpenbart at det vil svekke forhandlingsposisjonen hvis en potensiell selger har fullt innsyn i hva som er kjøpers smertegrense for budgivning. I slike situasjoner vil likevel dokumentene kunne bli tilgjengelig for innsyn når forhandlingene er ferdige og avtale er inngått.
Det spesielle med fylkeskommunens nektelse på Estates innsynskrav knyttet til de inngåtte leiekontraktene i Vestlandshuset, er at det er snakk om fylkeskommunens fremtidige forhandlingsposisjon overfor nye leietakere – eventuelt reforhandling med eksisterende leietakere. At offentleglova § 23 i prinsippet gir slik unntakshjemmel, er neppe omstridt, men ettersom Vestlandshuset på det nærmeste er fullt utleid på i all hovedsak lange kontrakter, kan man stille spørsmål ved om det ut fra lovens ordlyd er å tøye strikken noe langt å nekte innsyn her. Dersom fylkeskommunen skulle offentliggjøre innholdet i leiekontraktene, vil det trolig ikke ha avgjørende betydning for prisdannelsen som finner sted når dagens kontrakter er utløpt. Da er det fremtidens rådende markedssituasjon som vil definere leieprisene.
Les også: Dette svarer fylkeskommunen om hemmeligholdet
I tillegg til at terskelen etter § 23 i seg selv er høy, tilsier det alminnelige prinsippet om meroffentlighet at forvaltningsorganet – i dette tilfellet Vestland fylkeskommune – plikter å vurdere om hensynet til offentlighet i forvaltningen veier tyngre enn behovet for unntak. Det er med andre ord ikke automatikk i at opplysninger skal unntas fra offentlighet selv om man kan gjøre det. Det er også adgang til å gi innsyn i deler av et dokument – for eksempel ved å sladde de delene som er sensitive.
Estate har påklaget avslaget på innsynsbegjæringen. Til syvende og sist er det derfor Statsforvalteren som må ta stilling til hvor grensen skal gå mellom fylkeskommunens behov for å sikre sin fremtidige forhandlingsposisjon, og hensynet til å sikre en forvaltning som er åpen og transparent for allmennheten. Det er nok mange, både markedsaktører innenfor næringseiendom og andre, som kunne tenke seg innsyn i leiepriser og andre vilkår, og som venter i spenning på utfallet av klagebehandlingen. Avgjørelsen i klagesaken vil dessuten legge føringer for fremtidige saker der det offentlige vurderer å nekte innsyn med hjemmel i § 23.
Saken viser uansett at i tilfeller der offentlige aktører beveger seg inn på tradisjonelle kommersielle områder – som utleie av prime kontorlokaler – oppstår det fort konflikt mellom det offentliges rolle som forvaltning og markedsaktør. I den forbindelse er det interessant å merke seg at Bergen kommune har valgt en noe annen tilnærming ved utviklingen av kontorpåbygget ved Sentralbadet (som også nylig har vært omtalt i media). I den saken planlegger kommunen å selge kontorpåbygget som et råbygg til en kommersiell aktør fremfor selv å stå for kommersiell utleie.
Derfor er ikke Vestlandshuset organisert gjennom et single purpose-selskap
Estate Vest har i flere artikler omtalt at Vestland fylkeskommune ikke ønsker å offentliggjøre leiekontraktene som er inngått for de attraktive kontorlokalene i Vestlandshuset. Vi har bedt fylkeskommunen om å utdype eierskapet.
Hvorfor er ikke eierskapet til Vestlandshuset organisert gjennom et single purpose-selskap?
– Utgangspunktet er at fylkeskommunen, som et offentlig organ, er underlagt andre skatte- og avgiftsregler enn private rettssubjekter. Typisk er fylkeskommunen som utgangspunkt ikke skattepliktig for inntektene man har. Det ble gjort vurderinger hvilken eierskapsform som var mest hensiktsmessig, svarer Jostein Fjærestad, avdelingsdirektør eigedom og utbygging i Vestland fylkeskommune, i en e-post til Estate Vest.
– Vestland fylkeskommune (Hordaland fylkeskommune den gang) benyttet Deloitte til å gjøre en totalvurdering av hvilken eierskapsform som var mest hensiktsmessig fra et skatte- og avgiftsmessig perspektiv. Deres konklusjon var at å overføre eierskapet til bygget til et single purpose-selskap ville ha negative skatte- og avgiftsmessige konsekvenser for fylkeskommunen. Dette ble avgjørende for at man valgte å beholde Vestlandshuset i Vestland fylkeskommune i sitt eie, skriver han.
Hvordan håndteres merverdiavgiften i investeringen?
– Fylkeskommunen er frivillig registrert i merverdiavgiftsregisteret. I praksis betyr dette at Vestland fylkeskommune forholder seg til merverdiavgiftsloven for den andelen av bygget som er utleid, mens merverdiavgiftskompensasjonloven regulerer andelen av bygget som benyttes av Vestland fylkeskommune selv. Alle våre leietakere driver avgiftspliktig virksomhet, som da gir oss mva-fradrag for bygge- og driftskostnader for deres andeler av bygget.
– I disse dager vil det bli foretatt en endelig beregning av brøkfordelingen av bygget, og vi regner med at vi får mva-fradrag eller mva-kompensasjon for alle arealene i bygget hvor loven(e) åpner for dette. Enkelte arealer, som f.eks. noen typer parkeringsarealer og treningsrom, gir ikke rett til hverken fradrag eller kompensasjon.
Hva er den totale kostnaden på eiendomsinvesteringen?
– Fylkeskommunen har vedtatt en prosjektramme for fylkeshuset i Bergen på kr. 991,1 mill. kr. eks. mva. Dette inkluderer byggherrekostnader, rivekostnader, prosjektering, oppføring av bygget og møblering, AV-utstyr og flyttekostnader. Både byggeprosjektet og flytteprosjektet gikk under budsjett, og det var derfor også rom for at hoveddelen av leietakertilpasningene også ble dekket innenfor prosjektet som tidligere informert, svarer Fjærestad.
Han opplyser også at salgsverdien av det daværende fylkeshuset i 2018 ble verdsatt til 341 millioner kroner av Fana sparebank.
Skal oppheve 20 eldre reguleringsplaner
Plan- og bygningsetaten (PBE) i Bergen kommune foreslår å oppheve 20 eldre reguleringsplaner (vedtatt før 1985) med 5 mindre endringer, samt 1 ubestemt plan, i Årstad og Fana bydel. Reguleringsplanene som foreslås opphevet, er i hovedsak veldig små og noe som fagetaten ikke lenger anser behov for.
– Det å oppheve de eldre reguleringsplanene, vil forenkle plangrunnlaget i byggesaksbehandling for søknad om nye tiltak, og rydde planregisteret for utdaterte og fragmenterte reguleringsplaner. I tillegg vil det redusere antall tolkningsspørsmål og dispensasjonssøknader knyttet til planene, samt bidra til å legge til rette for digitalisering av plan- og byggesaksprosessen, skriver etaten i et fagnotat.
Etter oppheving av reguleringsplanene må søknader om nye tiltak behandles etter overordnet plan (kommuneplanens arealdel og eventuell kommunedelplan), eller det må utarbeides ny reguleringsplan. Byggetiltak som tidligere er godkjent etter eldre reguleringsplan blir ikke påvirket av at reguleringsplanene oppheves.
– Dersom en reguleringsplan har en viktig funksjon, eller viktige samfunnshensyn taler for at en reguleringsplan skal bestå, kan det være aktuelt å kun oppheve deler av den, eller beholde den i sin helhet, skriver PBE i notatet.
Laugaren fikk nykommerpris
Moderne byutvikling er gjerne forbeholdt politikere, etater og private og statlige eiendomsgiganter. Kan dugnadsånd og frivillig innsats fremdeles spille en rolle i utformingen av fremtidens byrom?
Da arkitektstudenten Bjørnar Skaar Haveland meldte seg inn i en vinterbadeklubb i Bergen, oppdaget han at vinterbading er kaldt, og at byen ikke har noe særlig badstuetilbud. Sammen med arkitektkollega Kine Djupevåg Fristad, bestemte de seg for å gjøre noe med dette ifølge en pressemelding.
– Vi hadde lyst til å skape noe spennende som byen trengte. Jeg visste fra egen erfaring at bading kan være en god arena for å skape mestring og nye sosiale nettverk. Vi ville utvide begrepet badstue, og se hvordan varmen kunne brukes til å aktivere sjøfronten, sier Haveland.
Etter en workshop på Bergen Arkitekthøgskole ble det klart hva som måtte til: En flytebadstue i Bergensfjorden, bygget på dugnad.
Bergen Laugarlag ble stiftet med et uttalt mål om å gjøre Bergensfjorden like tilgjengelig for allmuen som Bergensfjellene er. Flere enn 50 frivillige meldte seg til innsats, og Haveland organiserte byggingen av egen produksjonslinje for limtrebjelker ved et gammelt verft på Laksevåg.
– Vi visste jo ikke helt hva vi bega oss ut på, og vi møtte også en del skepsis. Ingen ville lage bjelkene for oss, så da var det bare å motbevise dem ved å gjøre det selv. Realismen var alltid i prosjektet – det krevde bare litt mer presisjon og håndverk enn det man kanskje er vant til, sier Haveland.
De frivillige lærte seg byggeteknikk underveis, med kyndig bistand fra Haveland. Gjennom helger og i ferier bygget de et 72 kvadratmeter stort flytebygg med badstue, badebrygge, innvendig badekulp, oppholdsrom og garderobe – med plass til 24 personer.
Etter prøvedrift våren 2023, ble Laugaren som sjøbadstuen kalles, satt i ordinær drift ved USF Verftet i Bergen sentrum. Badstuen har blitt et populært innslag i byen, og brukes også til møter, kulturarrangementer og andre sammenkomster. Haveland forteller at det fort kan bli aktuelt å utvide satsingen.
– Kombinasjonen av vakre omgivelser, lave priser, en skikkelig god badstue, hyggelige frivillige og gode kulturaktiviteter er noe som har slått an. Det er stort sett alltid fullt. Når vi utvider vil vi fortsette å gjøre det gjennom samskaping tuftet på verdiene som vakker arkitektur skaper, påpeker han.
Tidligere i år stiftet Haveland konsulentselskapet Utopic, der han blant annet jobber med både byutvikling og småskalaarkitektur. Han forteller at han har lært mye av prosjektet Laugaren.
– Ikke minst har jeg innsett hvor uvurderlig det er å ha flere roller inn i en designprosess. Med Laugaren var jeg både bestiller, arkitekt og utførende, og jeg tror dette gjorde resultatet bedre. Dessuten føler jeg at prosjektet viser hvor mye verdi som skapes gjennom vakker arkitektur, sier Haveland.
Juryen lar seg begeistre av hva en gjeng frivillige fikk til med oppfinnsomhet, innsats og engasjement.
– Laugaren er vakkert utformet og viser et imponerende godt håndverk, utført av frivillige amatører som har lært teknikkene underveis. Badstuen har fine detaljer og er bygget i miljøvennlige, lokale materialer. Vi gleder oss over samlingsrommet som ligger i forkant av selve badstuen. Det er et genialt grep som gir Bergen en unik sosial møteplass og et lavterskeltilbud som kommer befolkningen til gode. Laugaren kan være til inspirasjon for alle som vil samle krefter for å skape noe i lokalsamfunnet sitt, uttaler den blant annet.
Navnet Laugaren spiller på det norrøne ordet laugardagr, som betyr vaskedag. I dag kjenner vi denne dagen som lørdag. DOGA-prisen deles ut av Design og Arkitektur Norge.
Vil endre «masterplanen» for Bergen kommune
Byrådet Meyer har siden tiltredelsen forberedt arbeidet med revisjon av kommuneplanens samfunnsdel (KPS) og arealdel (KPA). Bak disse for mange ukjente begrepene, skjuler noen av byens viktigste dokumenter seg.
– Denne planen kalles ofte «planenes plan», fordi den legger grunnlaget alle andre planer og for hvordan Bergen kommune skal utvikle seg og løse oppgavene best mulig i fremtiden, sier byrådsleder Christine Meyer.
Kommuneplanens samfunnsdel (KPS) skal sette langsiktige mål for samfunnsutviklingen og kommuneorganisasjonen, og er førende for kommunens øvrige planlegging og virksomhet.
Kommuneplanens arealdel (KPA) handler blant annet om hvor det kan bygges, hva det kan bygges, hva som skal være av tilbud i områdene og hvor mye parkering som tillates.
Selv om planene er svært omfattende og komplekse, kan målsettingen til byrådet oppsummeres i tre kortfattede punkt:
– Byrådet vil rullere kommuneplanens samfunnsdel (KPS) og arealdel (KPA), med mål om å legge til rette for flere boliger og en mindre detaljert kommuneplan.
– Byrådet vil også at saksbehandling og planprosesser skal bli vesentlig raskere og mer effektiv.
– Byrådet har et mål om å sette i gang arbeidet med KPS og KPA parallelt.
Arbeidet med dagens planverket ble gjort i perioden 2012-2019. Ambisjonen til byrådet er at arbeidet denne gangen skal ta kortere tid enn syv år. Ett av grepene for å få det til, er å arbeide med de to planene parallelt, og ikke hver for seg.
– I tidligere prosesser har man først brukt lang tid på samfunnsdelen, før man går over på arealdelen av kommuneplanen. Ved å kjøre parallelle løp håper vi på å være effektive og spare tid, men også å sikre at planene forblir relevante, samkjørte og at de utfyller hverandre. Selv om vi har en ambisiøs tidsplan og ser for oss at vi kan gjøre dette i rekordfart, er det samtidig viktig for oss å sikre en god forankring og medvirkning i prosessen, sier Meyer.
I fremdriftsplanen byrådet legger opp til, satser de på å ferdigstille kommuneplanens samfunnsdel om mindre enn ett år, og legger opp til bystyrebehandling i februar 2025.
Ekspert om fylkeskommunens hemmelighold: «Er det nødvendig?»
I forrige uke skrev Estate Vest at Vestland Fylkeskommune har leid ut flere av etasjene i det nye prestisjebygget ved bystasjonen i Bergen til private aktører. Blant disse er det internasjonale revisjonsfirmaet Mazars (toppetasjen i nordre tårn), Handelsbanken (tiende etasje) og Harris Advokatfirma (åttende og niende etasje).
Estate Vest har bedt om innsyn i leiekontraktene, men dette er avslått av fylkeskommunen med følgende begrunnelse: «Dette er leiekontrakter for fylkeshuset, og ved å offentliggjøre leiepriser og andre vilkår, vil dette kunne svekke Vestland fylkeskommune sin forhandlingsposisjon med nye leietakere».
Estate Vest påklaget vedtaket med argumentasjon om at Vestlandshuset er fullt utleid på lange kontrakter, «derfor kan vi ikke se at det er relevant å holde disse opplysningene hemmelige nå». Klagen ble imidlertid avslått av fylkeskommunen, som viser til offentlighetslovens §23 første ledd. jfr §12.
Gunnar Bodahl-Johansen, som er ekspert på offentlighetsloven, sier til Estate Vest at det prinsipielt er riktig at fylkeskommunen kan vise til §23 første ledd. jfr §12 i denne saken.
– Men så er jo spørsmålet om offentliggjøring av disse opplysningene faktisk vil skade en fremtidig forhandlingsposisjon. Dette er en interessant problemstilling, sier Bodahl-Johansen.
Estate Vest har klaget avslaget inn for Statsforvalteren i Vestland, og han er spent på utfallet av dette.
På generelt grunnlag sier Bodahl-Johansen at «man ofte leter i lovverket etter en paragraf» slik at dokumenter kan holdes unna offentligheten.
– Det som ofte forbauser meg, er hvordan politikere og byråkrater ikke ser ut til å ha fått med seg at offentlighet er selve grunnlaget for demokratiet. Man skal være varsom med hva som unntas fra offentlighet, sier Bodahl-Johansen.
Gjelsten skal bygge 77 leiligheter i Sandviken
LAB Entreprenør, et selskap i AF Gruppen, har inngått avtale med Gjelsten Bolig (tidligere Profier) om å oppføre boligprosjektet Sjøbodene i Sandviken, ifølge en pressemelding.
Kontrakten har en totalentreprise verdt ca. 285 millioner kroner før moms.
Prosjektet består av fem bygg ved sjøkanten, med bodareal under to av dem. En eksisterende kai skal rives, og erstattes av en større for å gi plass til byggene. Utviklerne har ikke oppgitt pris, men antyder at leilighetene blir mellom 38 og 164 kvadratmeter store.
– Vi er svært glade for å bli valgt til å gjennomføre nok et boligprosjekt for Gjelsten Bolig, sier administrerende direktør Gard Kvalheim i LAB Entreprenør.
Byggearbeidene er planlagt å starte til høsten med ferdigstillelse to år senere – avhengig av tilstrekkelig forhåndssalg.
Boligkjøper gikk i svart da det plutselig kom en stor skatepark som nærmeste nabo
Se for deg at du akkurat har kjøpt en ny bolig, og ser frem til en rolig søndagsmorgen i nyervervelsen. Men naboparken – som skulle vært en stille oase – forvandles i stedet til en støymaskin med høye smell og skarpe lyder.
– Til dels store overskridelser
Det var akkurat det som skjedde med en boligkjøper i Bergen. Hun hadde sommeren 2020 fått tilslaget på en leilighet for 9,3 millioner kroner. I prospektet var boligen markedsført som «rolig» og at den nærmeste parken het «Fredens bolig».
Det kvinnen ikke visste, var at Bergen kommune i lengre tid hadde arbeidet med utvikling av parken, herunder aktivitetspark inkludert bygging av et stort skateanlegg, ny ballbinge og en rekke andre nye aktiviteter. Nabovarsel var i sin tid sendt den tidligere eieren av leiligheten.
«Beregninger av maksimalt lydnivå fra flowpark og ballbinge viser til dels store overskridelser av anbefalt grenseverdi ved annen nærliggende bebyggelse som ligger omkring parken. Bruk av rullebrett i flowpark gir overskridelser opptil omtrent 180 m avstand og bruk av ballbinge gir overskridelser opptil omtrent 100 m avstand», heter det i en rapport som senere ble utført av Multiconsult.
Kvinnen stevnet boligselgeren og hans eierskifteselskap med krav om erstatning og prisavslag. Proaktiv Eiendomsmegling har verdiminuset som følge av støyen til 200-400.000 kroner. I retten ble dette oppjustert til rundt 500-600 000 kroner. Privatmegleren har i sin vurdering estimert verdiminuset til omtrent en million kroner, noe som ble opprettholdt i retten.
Hordaland tingrett slår først fast at en eiendom har en mangel dersom den ikke er i samsvar med det som er avtalt med hensyn til salgsobjektets kvalitet og utrustning.
Eiendommen ble solgt «som den er». Salget fant sted i 2020, og endringene som ble gjort i avhendingsloven med virkning fra 1. januar 2022 får ikke anvendelse i denne saken.
– Selv om eiendommen er «solgt som den er», har den likevel en mangel hvis det foreligger brudd på selgerens opplysningsplikt (…) og/eller hvis eiendommen er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å regne med ut fra kjøpesummen og forholdene ellers, påpeker retten.
Har selger forsømt sin opplysningsplikt?
Og spørsmålet er altså om selgerens manglende opplysninger rundt den planlagte skateparken er et brudd på opplysningsplikten.
I retten bekreftet den tidligere eieren at han hadde fått nabovarsel om planlagte arbeider i parken. Han hadde krysset av på «nei» i egenerklæringsskjemaet, hvor spørsmålet var om han kjente til «forslag eller vedtatte reguleringsplaner, andre planer, nabovarsel eller offentlige vedtak som kan medføre endringer i bruken av eiendommen eller av eiendommens omgivelser».
Selgere forklarte videre at ikke oppfattet at det at parken skulle oppgraderes ville ha innvirkning på leiligheten eller bruken av denne, i alle fall ikke i negativ forstand. Snarere så han det som positivt at parken skulle oppgraderes, all den tid eksisterende ballbinge og eksisterende skaterampe fremstod som litt «nedslitt».
Retten er enig med leilighetens tidligere eier i at opplysningene i nabovarselet ikke ga noen indikasjon på at planene for oppgraderingen av parken ville ha negative konsekvenser for leiligheten.
– I tillegg ga planene som ble presentert et inntrykk av at parken også ville fremstå med en ny og mer moderne utforming, og planene fremstod derfor etter sitt innhold som noe som ville være positivt for omkringliggende bebyggelse, slik retten ser det.
I den samlede vurderingen av om det utgjør en mangel at boligkjøperen ikke fikk opplysninger om innholdet i nabovarselet, er det for retten sentralt at nabovarselet gjaldt en allerede eksisterende park, og ikke planer om en helt ny innretning som ikke var der fra før.
– Parken lå der allerede på kjøpstidspunktet med ballbinge og skaterampe, og parken var i bruk som skolegård for en nærliggende barneskole. Parken og leilighetens nærhet til denne var synlig for alle potensielle kjøpere, poengterer retten.
Til dette kommer at salgsoppgaven inneholdt opplysninger om at sameiet hadde fått varsler om «arbeider i parken ved siden av, den skal fornyes og utbedres», noe retten også legger betydelig vekt på i den samlede vurderingen av om selgeren har brutt sin opplysningsplikt – og om eiendommen var i vesentlig dårligere stand enn saksøker kunne forvente.
I henhold til de opprinnelige planene for den nye skateparken, så skulle utformingen være slik den ville gi mindre støy. I nabovarselet ble det skrevet at «slagstøy er ikke lenger tema, da skateanlegget er omarbeidet til flowpark».
Flytter risikoen over på kjøper
Retten finner det sannsynliggjort at flowbanen i parken fikk en annen utforming enn det som var prosjektert og opplyst om i nabovarselet.
– Retten legger etter bevisførselen til grunn at det som særlig utgjør et problem for saksøker og omkringliggende bebyggelse når det gjelder støy fra parken, er slagstøy knyttet til hopping i flowbanen og når skateboard treffer kanten av denne. Det er ikke for retten fremlagt opplysninger om hvorfor flowbanen fikk en annen utforming enn det som fremgikk av forprosjektet, skriver retten, for deretter å flytte ansvaret for risikoen over på kjøper:
– Dette var imidlertid noe som skjedde etter overtakelsen, og dermed etter risikoens overgang. Det at flowbanen ble bygget med høyere kanter og med et metallbeslag på kanten, er dermed ikke noe (selger, red. anm.) kan bære risikoen for etter at (kjøper) overtok leiligheten.
Etter dette har retten kommet til at selgeren ikke har brutt opplysningsplikten etter avhendingsloven. Retten finner det videre klart at det ikke foreligger noe «utvilsomt misforhold mellom eiendommens tilstand og det saksøker kunne regne med å få ut fra kjøpesummen og forholdene ellers».
Siden boligkjøperen tapte saken fullt ut, ble hun også dømt til å betale motpartens sakskostnader. De var på 243.350 kroner.
Dommen er ikke rettskraftig.
Kjøper bevaringsverdig bygg i Bergen
Det bevaringsverdige bygget skal rehabiliteres med fokus på ombruk, høy energieffektivitet og godt inneklima. Ambisjonen er at det rehabiliterte bygget skal sertifiseres etter miljøstandarden BREEAM In-Use.
– De mest miljøvennlige byggene er de som allerede er bygget. For å skape et mer bærekraftig samfunn, må vi utnytte de byggene vi har. Det ligger et enormt potensial i å rehabilitere eksisterende bygg til å være moderne og energieffektive med godt inneklima, sier Christopher Karlsen, administrerende direktør i GK Gruppen Eiendom, i en pressemelding.
Kontorbygget er sentralt plassert rett ved Bybanen, og er nærmeste nabo til ett av Obos’ nyeste boligutviklingsprosjekt på den gamle meieritomten – en del av det store transformasjonsprosjektet som skal bli Mindebyen.
– Vi ser frem til å samarbeide med Obos og andre eiendomsbesittere om å skape et trivelig, bærekraftig og fremtidsrettet område for både de som skal bo og jobber her, samt andre som besøker Mindebyen, sier Karlsen.
Det rehabiliterte bygget skal etter planen være innflytningsklart ved årsskiftet 2026/2027, og vil da bli hovedsete for GKs virksomhet i Bergen og mer enn 200 ansatte.
GK kjøper eiendommen fra Areal Eiendomsutvikling AS gjennom selskapet Skogshorn Eiendom AS, og eiendomsutviklingen vil skje sammen med SQM som også har en eierandel i prosjektet.
Kyte Næringsmegling har bistått som søkemegler og rådgiver.
Fylkeskommunen eier milliardbygg – nekter innsyn i leiekontrakter
Ved årsskiftet overtok Harris Advokatfirma åttende og niende etasje i det nordre tårnet i Vestlandshuset. Da var tilnærmet hele bygget på 26.249 kvadratmeter fylt opp.
Vestlandshuset er oppført på den gamle fylkestomten til Hordaland fylkeskommune, like ved Bystasjonen. Tiltakshaver er Vestland fylkeskommune, som har oppgitt totalkostnaden for bygget til 950 millioner kroner. Fylkeskommunen holder selv til i søndre tårn (13 etasjer), mens hele det nordre tårnet (11 etasjer) er leid ut til eksterne aktører.
Her er noen av aktørene som leier lokaler:
- Mazars (toppetasjen i nordre tårn): Et internasjonalt revisjons-, skatte- og rådgivningsfirma
- Handelsbanken (tiende etasje)
- Harris Advokatfirma (åttende og niende etasje)
- Sikt – Kunnskapssektorens Tjenesteleverandør (sjette og syvende etasje): Et selskap eid av Kunnskapsdepartementet
- Experis (andre etasje): Et privat konsulentselskap med prosjekt- og løsningsleveranser innen IT til både offentlig og privat sektor
Det finnes en rekke aktører som har spesialisert seg på kontorlokaler i Bergen, men bare noen få som utvikler prime lokaler med leieinntekter helt i det øvre prissjiktet i Bergen sentrum. I så måte har Vestland fylkeskommune nå tatt steget til å bli en aktiv spiller i dette spesialiserte eiendomsmarkedet.
Så hvordan lykkes fylkeskommunen med bruk av offentlige penger i Bergens øvre kontormarked? En viktig parameter er selvsagt hvilke leieinntekter de oppnår for disse særdeles attraktive lokalene, men allerede her stopper det opp for åpenheten. Estate Vest har bedt om innsyn i leiekontraktene, men har fått nei.
– Dette er leiekontrakter for fylkeshuset, og ved å offentliggjøre leiepriser og andre vilkår, vil dette kunne svekke Vestland fylkeskommune sin forhandlingsposisjon med nye leietakere, heter det i avslaget.
Estate Vest påklaget vedtaket med argumentasjon om at Vestlandshuset er fullt utleid på lange kontrakter, «derfor kan vi ikke se at det er relevant å holde disse opplysningene hemmelige nå».
– Vestland fylkeskommune har heller ikke utleie av prime kontorlokaler i Bergen sentrum som kjernevirksomhet, derfor vil ikke offentliggjøring av disse opplysningene svekke fylkeskommunens forhandlingsposisjon på noen måte, skrev Estate Vest i klagen.
Klagen ble imidlertid avslått av fylkeskommunen. I svaret skrev de «at det å offentliggjøre leiepriser og andre betingelser av forretningsmessig art vil kunne skade Vestland fylkeskommune sin forhandlingsposisjon, både nå og i fremtiden».
Dette svarer fylkeskommunen om hemmeligholdet
Estate Vest har bedt om et telefonintervju med rette vedkommende i Vestland fylkeskommune om den betydelige eiendomsinvesteringen, men fikk beskjed om å sende spørsmålene på e-post. Her er svarene fra Jostein Fjærestad, avdelingsdirektør eigedom og utbygging i Vestland fylkeskommune.
Er bygget fullt utleid per i dag?
– Alle kontorlokalene i bygget er i dag utleid. Dette inkluderer hele det nordre tårnet og kontorlokaler i byggets andre etasje mot sør. I byggets første etasje er det inngått leieavtale på 2 av 4 næringslokaler per dags dato. Vi håper at vi får på plass en ytterligere leiekontrakt her i nær framtid. Det siste lokalet brukes til intern drift på huset da bossug ikke er driftsatt ennå av Bir.
Hvor lange er kontraktene?
– Lengden på leiekontraktene varierer mellom 3 og 11 år, fra oppstart, med tilhørende klausuler om forlengelse. Våre største leietakere er alle på 10-11 års kontrakter. Der hvor det er 3 års kontrakt er dette gjort både for å imøtekomme leietakers ønsker, men samtidig er det tatt hensyn til å gi fylkeskommunen som eier fleksibilitet i bygget.
Har dere andre kontorbygg i Bergen sentrum som dere leier ut?
– Vestland fylkeskommune har ikke andre kontorbygg som leies ut i Bergen. Vi leier ut arealer og fasiliteter ved de sentrumsnære skolene våre, men dette er hovedsakelig til Bergen kommune, idrettslag og frivilligheten.
Hvorfor har fylkeskommunen gått inn i rollen som utbygger og eiendomsbesitter av et prime kontorbygg i Bergen?
– Utgangspunktet var at fylkeskommunen eide tomten Vestlandshuset er bygget på, da det tidligere fylkeshuset stod her. Å velge en løsning som gav best mulig utnyttelsesgrad på tomten var derfor en måte å sikre framtidig verdi for fylkeskommunen, da vi har lagt til grunn at verdien på eiendom i dette området vil stige i et langsiktig perspektiv. Løsningen som ble valgt, gir fylkeskommunen også leieinntekter over tid og vil gi organisasjonen vår fleksibilitet med tanke på hvem vi huser i bygget. Blant annet har vi jo nå kunnet samlet bybanen utbygging under samme tak som oss, som gjør muliggjør samarbeid og erfaringsoverføring på en mye bedre måte enn om de måtte vært på en annen lokasjon.
– At det er næringslokaler i første etasje av bygget er forutsatt i reguleringsplanen for området i tillegg til at vi tror det bidrar til å gi bygget liv.
Hvilken erfaring har fylkeskommunen i dette segmentet?
– Vestland fylkeskommune er en av de største byggherrene i Vestland fylke, så selve byggeprosjektet har vi vært godt rustet til å håndtere. Når det kommer til rollen som utleier av et kontorbygg i dette segmentet, er dette nytt for oss som organisasjon. Vi har likevel mange medarbeidere som har erfaring fra dette segmentet og der hvor det har vært behov har vi innhentet ekstern kompetanse. Herunder har vi blant annet knyttet til oss Kyte Næringsmegling i arbeidet med å få på plass leietakere. Nå når alle leietakerne er på plass, er det veldig kjekt at samtlige gir oss positive tilbakemeldinger på både bygget og jobben organisasjonen vår gjør og har gjort.
Hvorfor skal ikke offentligheten, og dermed skattebetalerne, få innsikt i detaljene som viser om fylkeskommunen her har gjort gode økonomiske valg?
– Fylkeskommunen er veldig positiv til at offentligheten vil etterprøve hvorvidt valgene som er gjort er gode. Vi ønsker å dele så mye informasjon som mulig. Samtidig er det i vår, og herunder innbyggernes interesse, at vi ikke gir fra oss så mye detaljinformasjon at vår forhandlingsposisjon i framtidige forhandlinger om leiekontrakter i Vestlandshuset blir negativt påvirket.
Mener dere at konkurransehensyn (å offentliggjøre leiepriser og andre betingelser av forretningsmessig art vil kunne skade Vestland fylkeskommune sin forhandlingsposisjon, både nå og i fremtiden) er viktigere enn offentlighetens interesse for om dette har vært en god investering?
– Dette har vært en krevende vurdering for oss. Vårt syn i akkurat denne saken er at offentliggjøring av alle detaljvilkårene i de enkelte leiekontraktene for Vestlandshuset vil kunne gi oss en dårligere forhandlingsposisjon i framtidige forhandlinger. Dette er et hensyn vi mener lovgiver har lagt til grunn at man skal ta når innsyn vurderes, og vi håper også folk har forståelse for dette. Anonymisert informasjon om avtalene og samlede tall for avtalene vil vi selvfølgelig dele, og vi tror dette vil være et godt grunnlag for å vurdere investeringen slik spørsmålet legger til grunn.
Hva er totale leieinntekter for eiendommen i 2024?
– De totale leieinntektene for 2024 er per dags dato estimert å bli ca. kr. 15,14 mill eks. mva. Fra 2025 vil de totale leieinntektene være ca. 23,7 mill eks. mva. i dagens kroneverdi, og vil forhåpentligvis stige noe når de to siste lokalene i første etasje blir fylt opp. Beløpene vil selvfølgelig indeksreguleres i henhold til vanlig bransjepraksis. I tillegg betaler leietakerne sin andel av felleskostnader og strømforbruk på bygget.
Hvilke beløp har dere brukt på leietakertilpasninger for de eksterne leietakerne?
– Totalt er det brukt ca. 43,5 millioner på innredning av og tilpasninger av leietakers arealer. Dette inkluderer alle utleide lokaler som er tatt i bruk per i dag. Beløpet er noe høyere enn man skulle ønsket, men utgangspunktet på lokalene var enkel standard med liten grad av oppdeling / cellekontorer og noen var kun råbygg. De største beløpene er her brukt for tilpasninger knyttet til de kontraktene som har lengst varighet, og dette er derfor hensyntatt i forbindelse med leieavtalenes lengde og leiepris.
Hvordan er disse tilpasningene finansiert?
– Større deler av kostnaden har vært dekket i rammen til byggeprosjektet, mens deler vil bli dekket gjennom leieinntektene.
Har dere kjøpt ut noen av leietakerne fra eksisterende kontrakter?
– I to av kontraktene er det i avtalen vilkår om at disse i en periode bare betaler fylkeskommune leie tilsvarende differansen mellom leiekostnad på deres tidligere lokaler og lokalene i Vestlandshuset. Det er også innrømmet noen av leietakerne leiefritak og redusert leie i oppstartsperioder som en del av en totalpakke. Dette opplever vi å være i henhold til praksis i dette segmentet, da det er høy konkurranse og vanskelig å overlappe leieforhold på annen måte.
Hvilke økonomiske detaljer har fylkespolitikerne fått om prosjektet?
– I henhold til delegeringsmatrisen, som slår fast at leieavtaler med en årlig verdi på over 5 millioner må politisk behandles, er de to største leieavtalene lagt fram for fylkesutvalget og godkjent politisk. Det har tidligere vært fremmet politiske saker som har gitt vedtak om kontorkonsept, finansieringsmodell (utleie), rom- og funksjonsprogram midlertidige lokaler og oppstart bygging. Finnes som saker i fylkestinget i Hordaland i mars, juni og oktober 2018 samt sak i juni 2019.
Er utvikling av kontorlokaler i Bergen sentrum et forretningsområde det kan bli aktuelt for fylkeskommunen å utvide?
– Nei, det er det ikke.
Bergen bystyre vedtok plan med 60.000 kvm næring og 260 boliger
Marineholmen er en del av Innovasjonsdistriktet Solheimsviken og Marineholmen i Bergen. Det er hittil investert over 600 millioner kroner i forskningsrelatert infrastruktur, flere milliarder i kontor, laboratorier, undervisning og kulturbygg, og flere av verdens mest kompetente marine fagmiljøer holder til her.
Mer enn 150 virksomheter, med samlet over 4.000 ansatte er allerede lokalisert på Marineholmen. Hele den marine verdikjeden er representert – fra utdanning, forvaltning og forskning til innovasjon, næring og investeringskapital.
I dag ble GC Rieber Eiendoms nye reguleringsplan, som omfatter 260 nye boliger og ca. 60.000 kvm BTA nytt næringsareal, vedtatt av Bergen bystyre.
Chris Jørgen K. Rødland (H), leder av utvalg for miljø og byutvikling i Bergen bystyre, er fornøyd med at reguleringsplanen ble vedtatt med bredt flertall.
– Bergen trenger flere boliger og mer næringsareal, og det får man på Marineholmen. I tillegg er området et godt eksempel på en vellykket sentrumsnær transformasjon – til stor glede for bergenserne, sier han.
– Samtidig skulle vi ideelt sett at planen inneholdt enda flere boliger og enda mer næringsareal, men planen har tatt 8 år å behandle under Ap-byrådet, og tiltakshaver GC Rieber har utrykt ønske om å få sette i gang å bygge med en gang, derfor vedtok vi planen slik den forelå. Vi har bedt dagens byråd og administrasjon om å bruke denne planen for å lære og forbedre fremtidige prosesser. Vårt mål er at fremtidige reguleringsplaner kan behandles betydelig raskere, påpeker Rødland.
Administrerende direktør Tor Instanes i GC Rieber Eiendom har tidligere uttalt til Estate Vest at han først og fremst er glad for å komme i mål med denne reguleringsplanen. Samtidig er han svært overrasket over at politikerne har tillatt at det har tatt så lang tid.
Det forrige bygget de ferdigstilte på Marineholmen, var Lanternen for Lerøy Seafood Group og Cargill Aqua Nutrition i 2018. Dermed har de ikke kunnet tilby lokaler til flere marine aktører siden 2016.
Her vil LAB Eiendom bygge opp mot 130 boliger
– Planforslaget legger til rette for utvikling av et nytt boligområde basert på transformasjon av villaeiendommer med store hager til en tettere boligstruktur. Utgangspunktet er at flere eneboligbygg langs Storetveitvegen forutsettes revet i henhold til plan for ny sykkelvei fra Hagerups vei til Mindemyren, fremgår det av planforslaget Nyhaugsveien som er på begrenset høring.
Det er LAB Eiendom-selskapet Nyhaugen AS som står bak forslaget.
Planprosessen har pågått over lengre tid, og det har i løpet av prosessen blitt vurdert ulike volum, høyder og plassering av ny bebyggelse. Det har også blitt vurdert ulike tilkomstløsninger for parkering, plassering av avkjørsel, plassering og tilrettelegging for renovasjonsanlegg og kjøremønster for renovasjonsbil.
Av kunngjøringsteksten fremgår det at bygningsvolumene er blitt betydelig redusert, og at bebyggelsen formes slik at den tilpasses strøkskarakteren i området med oppbrutte volumer og saltak. Bebyggelsen forholder seg til den planlagte sykkelveien forbi planområdet, og det er sikret at bebyggelsen kan oppføres uavhengig av når sykkelveien kommer til gjennomføring.
På det 22,3 mål store planområdet skisseres det seks leilighetsbygg med hovedhenvendelse mot Storetveitvegen og to bygg mot Nyhaugveien. Gjennom planen legges det til rette for et prosjekt med ca. 110-130 nye boenheter.
– Foruten den generelle fortettingseffekten, vil prosjektet bidra positivt til at Storetveitvegen får et mer urbant gatepreg enn i dag, aktivisert av boliginnganger, tverrforbindelser og byromslommer. Trafikksikkerheten økes ved at eksisterende avkjørsler direkte fra Storetveitvegen saneres, skriver fagkyndig – Arkitektgruppen Cubus – i planforslaget.
Klart for det syvende bygget i Kronstadparken
Bara Eiendom har en tradisjon med å sette i gang bygging av nye kontorbygg i Kronstadparken uten å ha fått på plass leietakere. For ett år siden kunne Estate Vest fortelle om selskapets planer for det sjette byggetrinnet i parken, et kontorbygg på 2.750 kvadratmeter fordelt på syv etasjer og en underetasje. Markedsført under navnet Portalen har Bara Eiendom lyktes med å leie ut fem etasjer.
– Nå er det kun to etasjer ledig i Portalen. Vi har erfaringer med at interessen øker i takt med byggingen. Det er når bygget står ferdig og du kan invitere folk inn i det, at det virkelig løsner med utleien. Vi regner med å ha fullt hus før sommeren, sier markedssjef Veronica A. Fagerlid til NæringsEiendom.
Portalen har fått inn Kanelsnurren i første etasje. Øvrige leietakere er Sparebanken Hallingdal, Fjord Travel Norway, Omega Subsea og en leietaker som Bara Eiendom ennå ikke kan offentliggjøre hvem er.
– Portalen har etasjeflater på vel 300 kvadratmeter. Det er et veldig arealeffekivt bygg, sier Fagerlid.
Nytt bygg
Nå jobber Bara Eiendom med neste nybygg som de anslår byggestart på i løpet av året.
– Til nå har vi bare gunnet på, og det har jo gått bra. Men for at sjefen skal holde på nattesøvnen, trenger vi avtaler på plass før vi vedtar byggestart her. Det er helst de største bedriftene som er flinkest til å være ute i god tid, og det er altså de som er mest aktuelle for dette bygget, ikke bare på grunn av tidsaspektet, men også fordi store etasjeplan er ideelle for dem, sier Fagerlid.
Det planlagte bygget har fått navnet LINK og har antatt ferdigstillelse i 2027. Det samlede arealet blir på 15.000. kvadratmeter, hvorav 12.000 kvadratmeter er kontorareal.
– LINK blir et mektig bygg i hjertet av parken, som vil linke både området og menneskene sammen. Med et balansert fokus på blant annet teknikk og estetikk, skal vi skape byens råeste kontorbygg, sier Veronica Fagerlid entusiastisk og legger til:
– Aktive førsteetasjer med flere spennende konsepter, syv etasjer med lekre kontorlokaler, frodig takterrasse med mattak, stort møteromssenter, lounge med amfi for store eventer og inspirerende møteplasser – for å nevne noe av det bygget har å by på, fortsetter hun.
Bara Eiendom har vært og er i dialog med flere potensielle leietakere og jobber med ma kedsmateriellet nå.
– Ellers er vi vært oppsøkende og tar kontakt med noen av de leietakerne vi ønsker oss i porteføljen. Det er lange prosesser, så det krever tålmodighet. Men vi er veldig trygge på produktet, og er sikker på at bygget vil bli tatt godt imot i markedet. Vi jobber mot byggestart i løpet av året og håper å ha landet en stor og noen mindre leietakere før årsslutt, sier en optimistisk Fagerlid.
Stor fleksibilitet
LINK får etasjeflater på vel 2.500 kvadratmeter i tredje og fjerde etasje, og noe mindre areal tilgjengelig for leietakere i andre etasje som følge av et større møteromssenter.
– I tårnene er det arealflater på ca. 550 og 650 kvadratmeter. Det er ganske mange mulighe- ter i lokalene, selv flatene på 2.500 kvadrat- meter kan deles i inntil fire leieforhold. Det blir et fleksibelt bygg, fleksibilitet er viktig for oss. Også innenfor innredning, slik at det blir enkelt å håndtere fremtidige tilpasninger og ombygginger, sier markedssjefen i Bara Eiendom.
Eiendomsutvikleren har også store miljøambisjoner for det nye bygget. Målet er energiklassifiseringen Breeam Excellent og Energiklasse A.
– Vi ønsker å skape et bygg hvor teknologien spiller på lag med fremtiden. Vi ser på løsninger som gjør at man enkelt kan implementere tekniske løsninger, også for fremtiden.
Nå jobber Bara Eiendom strategisk mot aktive førsteetasjer som skal tilføre området liv også i helger og etter klokken 16.
– Det er viktig med et variert servicetilbud i førsteetasjene som tilfører området noe ekstra og gjør arbeidshverdagen enklere for våre leietakere, sier Fagerlid.
Kronstadparken består av historisk og mod- erne arkitektur, hvor det er bygulvet som binder det hele sammen. I forbindelse med alle våre nybygg opparbeider vi flotte gårdsrom med variert beplantning, rammet inn med lekker corten- stål. Gatene dekkes med blant annet granitt og brostein. Vi bruker også kunst aktivt – både ute og inne. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene i det vi gjør, og vi er opptatt av detaljer. Litt i overkant vil nok noen si, smiler Fagerlid
NHH jakter inntil 5.000 kvm
Det er Statsbygg som på vegne av Norges Handelshøyskole (NHH) søker etter lokaler i nærheten av Hellelveien 30. Søket, som er på mellom 3.500 og 5.000 kvadratmeter, krever at NHH må kunne ta i bruk arealene ved semesterstart høsten 2025. Utleier vil kunne sikre seg en leieavtale på ti år.
Ifølge søket er det ønskeløig med moderne, fleksible og funksjonelle lokaler med det som karakteriseres som «nøktern god standard».
NHH har behov for:
• Undervisningsrom flatt gulv med plass til 100 studenter i gruppeoppsett
• Undervisningsrom flatt gulv med plass til 40 -50 studenter i gruppeoppsett
• Studiearbeidsplasser minimum 200 studenter
• Ca. 70-100 arbeidsplasser til ansatte, hvorav minimum 25 plasser i kontor
• Tilleggsareal så som stillerom, prosjektrom og møterom
• Det må være/eller mulig å etablere kantine med kapasitet minimum 100 personer
• Et funksjonelt uteareal egnet for rekreasjon
Ifølge søket har NHH fokus på effektiv areal- og ressursbruk, og gjenbruk som bidrar til sirkulærøkonomi og lavest mulig klimagassutslipp. Fasiliteter som kan deles med andre brukere i bygget, slik som kantine vil bli ansett som en fordel.
– Det er viktig med god kollektivdekning som legger til rette for enkel veksling mellom lokalene og campus Helleveien for studenter og ansatte. Ønsket søkeområde strekker seg fra Eidsvågtunellen til Bontelabo, skriver Statsbygg i søket.
– Det er få oppdrag i Bergen av denne størrelsen
Det er en strålende fornøyd daglig leder Per-Einar Rotvoll i Lars Jønsson AS som nettopp har vunnet storkontrakten på ca. 150 millioner kroner. Den Godvik-baserte entreprenøren skal sette opp et stort bygg rundt 10.000 kvadratmeter med plukklager for kunder, utstillingslokaler og kontor som skal huse Neumann Bygg. Safari Gruppen er byggherre og oppdragsgiver for Lars Jønsson. Neumann Bygg skal flytte fra Sandviken til Fagerdalen 4 i Åsane.
– Vi har oppstart i april i år og så er det planlagt ferdigstillelse i fjerde kvartal 2025, sier Rotvoll.
Prosjektet får en sterk miljøprofil, med sertifiseringen BREEAM Very Good, sedumtak og solcelleanlegg. Det blir også varmepumpe med energibrønner.
– Det er tøffe tider nå, og vi vant kontrakten i hard konkurranse. Det er få oppdrag i Bergen av denne størrelsen i 2024. Vi er veldig takknemlig for denne jobben, sier Rotvoll til Estate Vest.
Lars Jønsson AS er delt i tre virksomheter, hvor totalentrepriseavdelingen er den største. Selskapet har også en byggavdeling med egne montører og en egen boligavdeling som utvikler boliger i egen regi.
– Her skal vi sette opp et stålbygg. Det er krevende grunnforhold, der betonggulv og selve bygget er fundamentert på peler. Totalentrepriseavdelingen vår har gjort alle typer bygg. Det seneste store prosjektet var Kronstad X for Backer på 20.000 kvadratmeter. Vi har også utført en rekke større og mindre bygg de siste 20 årene i totalentreprise som i de fleste tilfeller er utviklet sammen med Byggherre, sier Rotvoll.
Axer vil bygge 44 boliger på Nesttun
På vegne av Axer Eiendom har Tippetue Arkitekter sendt inn planforslag for prosjektet Litle Nesttunvatn til første gangs behandling. Planområdet ligger i overgangen mellom bystruktur i Nesttun sentrum og blågrønnstruktur tilknyttet Litle Nesttunvatn. Intensjonen er «å skape et boligkonsept som henvender seg til den urbane bystrukturen / Nesttun sentrum, og som tilfører nye hverdagsopplevelser og kvaliteter gjennom en tydelig blågrønn profil».
– Fortetting i kort gåavstand til Nesttun sentrum vil sikre at færre setter seg i bilen og kjører til Lagunen eller tilsvarende, og at flere handler lokalt på Nesttun. Dette vil gi det historiske senteret og dets stedskarakter en sikrere fremtid. Ved å legge til rette for blokkbebyggelse på eiendommene, åpnes området i større grad opp for byen, og gjøres mer tilgjengelig for flere enn beboerne, heter det i planforslaget.
Det foreslås fire leilighetsbygg, hvorav ett er kombinert bolig og næring langs Nesttunveien. Planforslaget omfatter et nytt bruksareal på 5.334 kvm, hvorav 5.218 kvm er boliger. Det tilsvarer 44 boenheter.
Villa Holberg sentralt i planområdet skal bevares og rehabiliteres enten som boligbygg eller med mulighet for næring i hovedplanet. Felles uteoppholdsareal inkludert lekeområder løses på bakkenivå mellom bebyggelsen og som en integrert del av boligformålet
– Ny bebyggelse er trukket vekk fra skrenten mot Litle Nesttunvatn for å skape noe avstand og rom til naturområdet nedenfor. Uterom mellom bebyggelsen skal gis et tydelig grønt preg som understøtter en naturlig og visuell grønn overgang mellom bolig- og naturområdet. Alle private uterom til ny bebyggelse er mot vest, og de aller fleste har utsikt mot vannet, fremgår det av planforslaget.
På noen av byggene er det i tillegg lagt til rette for private takterrasser. Parkering planlegges under det nordligste bygget.