I begynnelsen av juni 2019 fikk et hus i Hordaland store skader som følge av brann. Den kvinnelige huseieren i 50-årene og hennes kjæreste var ikke huset da det begynte å brenne. De var på overnattingstur i en annen kommune.

Eiendommen var fullverdiforsikret mot brann i Gjensidige forsikring ASA. Når en bygning er fullverdiforsikret, er det opp til forsikringstakeren å velge om vedkommende vil bygge opp igjen huset eller få utbetalt den verdi bygningen hadde før brannen. Gjenoppbyggingskostnaden ble taksert til ca. 4,4 millioner kroner. Verdien av huset før brannen, var taksert til ca. 2,5 millioner kroner.

Kvinnen fremsatte krav om overfor Gjensidige Forsikring, som på sin side igangsatte undersøkelser for å finne ut hvordan brannen startet. Undersøkelsene viste at brannen startet i husets kjelleretasje nær trappeløpet opp til 1. etasje, og at den spredte seg videre oppover via trappeløpet.

Det ble påvist rester av white-spirit eller andre produkter som inneholder white-spirit-komponenter på en lampefot på arnestedet. I tillegg ble det avdekket en brannstiftelsesanretning i husets trappeløp i første etasje. Dette var en plastkasse inneholdende en arbeidslampe. Arbeidslampen var omsluttet av brennbart materiale, herunder fyrstikker, tennbriketter, ved og to plastflasker. Det ble funnet spor av brennbar væske i nær tilknytning til plastkassen. Arbeidslampen var koblet til en rød skjøteledning, som var ført ned i husets kjelleretasje, og stukket inn i en stikkontakt nederst i trappeløpet.

Ved trappeløpet i 2. etasje ble det videre påvist væske inneholdende etanol og en sparsom mengde isopropanol, som kan være forenlig med rødsprit. Mistankene gikk raskt i retning av den kvinnelige huseieren, som avviste alle anklager.

Politiet valgte å ransake boligen til kvinnens kjæreste. Der ble det funnet kvitteringer datert 10. og 24. april 2019, på kjøp av til sammen 16 liter rødsprit. Verken kvinnen eller kjæresten har gitt noen plausibel forklaring på hva de skulle bruke rødspriten til.

Politiet tok ut tiltale, og i mars i år ble kvinnen dømt til ett års fengsel for forsikringsbedrageri. Kjæresten ble frifunnet for straff, men til gjengjeld ble begge dømt til å betale erstatning til Gjensidige med 1,3 millioner kroner.

Begge anket dommen, og nå har Gulating lagmannsrett hatt saken oppe til vurdering. Lagdommerne er i det store og hele med tingretten, og er ikke nådige i sine karakteristikker av huseieren.

– Hvorvidt tiltalte selv tente på eller om hun medvirket til dette, er uten betydning for skyldspørsmålet. Bevisførselen har vist at tiltalte hadde motiv, hadde gjort forberedelser som tyder på at hun aktet å tenne på huset og faktisk hadde anledning til å tenne på huset.

Hadde gått lei av oppussing

Lagmannsretten viser til at huseieren hadde, overfor en rekke av vitnene som ble ført for lagmannsretten, gitt uttrykk for at hun var lei av oppussing og at det stadig dukket opp nye problemer med huset; blant annet lekkasje på taket, fuktskader i kjelleren, sprekker i grunnmuren m.m.

Retten viser også til at tiltalte hadde plassert en rekke gjenstander, blant annet gjenstander med affeksjonsverdi, i huset til kjæresten; tiltaltes bunad og bunadssølv, flere fotoalbum, pass, attester etc.

– Hun har gitt en lite troverdig forklaring på hvorfor hun hadde med seg disse tingene til sin daværende kjæreste og hvorfor eiendelene var blitt stående i kasser, skriver retten.

Lagmannsretten fester ingen lit til tiltaltes forklaring om hva de skulle gjøre på overnattingsbesøk i den andre kommunen denne natten. Domstolen mener huseierens forklaringer fremstår «som utenkelige konstruksjoner».

– Samlet sett er det ingen tvil om at det var tiltalte, eller en hun hadde med seg som på oppfordring fra henne, antente huset.

Lagmannsretten viser også til at verken kvinnen eller hennes daværende kjæreste hadde mobiltelefonen med seg på overnattingsturen brannatten.

– Hensikten med dette var åpenbart å ikke etterlate seg elektroniske spor fra mobiltelefonen under reisen, mener lagdommerne.

– Forsikringssvindel er et betydelig problem

– Basert på en samlet vurdering av de ovennevnte faktiske omstendigheter er lagmannsretten ikke i tvil om at det var tiltalte eller vedkommende hun hadde med seg brannatten som antente brannen for å få utbetalt en forsikringssum. Hun hadde således et klart økonomisk motiv i å fremkalle forsikringstilfellet. Både de subjektive og de objektive vilkår for straff etter straffeloven § 375 er etter dette oppfylt, skriver retten.

– Forsikringsbedrageriet er klart grovt. Det vises særlig til at handlingen var planlagt og at verdien av huset var stor. Dersom bedrageriet ikke hadde blitt oppdaget risikerte Gjensidige å måtte utbetale en erstatning på minst 4,4 millioner kroner. Tiltalte har utvist forsett i forhold til at det er tale om et grovt forsikringsbedrageri, heter det i den ferske dommen.

Gulating lagmannsrett slår fast at forsikringssvindel er et betydelig problem, som det av allmennpreventive grunner er viktig å reagere strengt mot. Lagmannsretten dømmer derfor kvinnen til ett års fengsel, som tingretten.

Erstatningskravet på 1,3 millioner kroner til Gjensidige blir også stående.