Kommentar av adm. direktør Tone Tellevik Dahl i Norsk Eiendom.

Temaplanen er et gjennomarbeidet og godt dokument. Men resultatet av den foreslåtte politikken kan bli det motsatte av de gode intensjonene. Summen av tiltakene vil trolig gi lavere boligproduksjon, høyere boligpriser, bilbasert boligutbygging i nabokommunene og mindre bærekraftig byutvikling.

Vi i Norsk Eiendom, bransjeforeningen for over 300 eiendomsutviklere og –forvaltere i hele landet, har sendt høringsinnspill til “Temaplan for bærekraftig boligforsyning mot 2030”. Det er bra at Bergen kommune lager en slik plan, men etter vår forståelse preges planen av manglende kjennskap til både boligmarked og grunnleggende prosjektøkonomi ved boligutvikling.

Ikke bærekraftig

Målene i planforslaget er gode: Stor nok boligproduksjonen til å dekke befolkningsveksten, at alle skal kunne finne en egnet bolig i kommunen og at boligprisveksten skal holdes i sjakk. Men virkemidlene i planen svarer dessverre ikke på utfordringene. Vi i Norsk Eiendom støtter helhjertet krav til klima og kvalitet i byutvikling, men de konkrete løsningene i hvert prosjekt må finnes i samspill med kommunen. Vi frykter at offentlige gebyrer, kostnader til infrastruktur og unødvendige kvalitetskrav vil gjøre prosjektene for dyre for den jevne bergenser, og dermed får vi ikke til ønsket boligproduksjon.

Ett av prinsippene i planen for boligforsyning er å ikke bygge ut jomfruelig mark. Dette prinsippet støtter vi. Det betyr at brorparten av ny byutvikling i Bergen skal skje på eiendommer som allerede er i bruk, men dagens bruk har også en verdi. Skal transformasjon skje, må tomteverdien i et nytt prosjekt være høyere enn tomtens bruksverdi i dag. Hvis boligutvikleren ikke kan regne prosjektet hjem, hjelper det ikke at prosjektet er aldri så sosialt og miljømessig bærekraftig. Det vil ikke bli bygget.

Konsekvensen av denne politikken vil være at boligproduksjonen holdes lav, frem til boligprisutviklingen i området er så sterk at boligutbygging på tomten er forsvarlig. Denne kostnadsøkningen må forbrukerne betale. Men boligbehovet blir ikke borte i påvente av regningssvarende prosjekter. I mellomtiden vil trolig utbyggerne kaste sine øyne på nabokommunene, som har en mer liberal boligpolitikk og lavere tomtekostnader. Resultat: Byspredning, økt behov for biltransport og økte utslipp. Dette er ikke bærekraftig byutvikling.

Viktig med variasjon

Vårt siste ankepunkt til boligforsyningsplanen er at den ikke godt nok vil bidra til variasjonen befolkningen etterspør. Vi flytter i snitt 7-8 ganger i løpet av livet, og boligbehovet endrer seg i takt med livssituasjonen. Derfor må boligmassen bestå av mange ulike boligtyper av ulik størrelse, også mindre leiligheter som kan gi ungdom og førstegangskjøpere en start på sin boligkarriere. Bergen kommune bør derfor justere leilighetsnormen som nå begrenser muligheten til å bygge småleiligheter for yngre førstegangskjøpere.

Oppsummert mener Norsk Eiendom at Bergen kommunes ambisjoner er gode, men at man i langt sterkere grad må forstå markedsmekanismene som gjør boligprosjekter økonomisk bærekraftige både for utbygger og innbygger. I motsatt fall blir resultatet at bare de mest kjøpesterke husholdningene får mulighet til å bosette seg innenfor bygrensen. Vinneren blir nabokommunene som vil ta befolkningsveksten, taperen blir klimaet og muligheten for å opprettholde en bærekraftig, mangfoldig og moderne by.