– En viktig forutsetning for at konfliktnivået faktisk skal gå ned, er at partene klarer å håndtere risikoen i prosjektet på en annen måte enn før. Å bytte kontraktsmodell, dersom det ikke fører til en positiv endring, har med andre ord lite for seg, sier Samuel Skrunes, advokat og partner i advokatfirmaet Kluge.

Han mener at det å endre fra en type kontrakt til en annen – uten at man faktisk får til en endring – har lite for seg.

– Det fører bare til at problemet i beste fall bare flyttes til et annet sted i kontraktkjeden, sier Skrunes.

Pressede marginer

Han er en av foredragsholderne på Entreprisedagen i vest som arrangeres i Bergen 4. april. Tema for dagen er blant annet nye kontraktsmodeller og kontraheringsstrategier. Blant andre foredragsholdere er blant annet Arne Giske fra Veidekke og Ingrid Dahl Hovland fra Nye Veier. Skrunes skal sammen med representanter fra rådgiverne, entreprenørene og underentreprenørene dele synspunkter på hvordan partene kan bli bedre til å forebygge konflikter.

– Vi hører stadig oftere om både rådgivere og entreprenører som ikke tjener penger. Mye av dette handler om at de ikke håndterer eller klarer å prise risikoen riktig, sier Skrunes.

Han sier at det er stor aktivitet i bransjen og mange gigantprosjekter som skal gjennomføres i tiden som kommer, både innenfor bygg, men også anlegg.

– Kontraktsformene endres mot totalentrepriser, utenlandske aktører blir flere og flere, og konkurransen er hard. I dette bildet blir det vanskelig for alle parter å prise risikoen rett. Da må kontraheringen og kontraktsmodellene legge til rette for at problemene identifiseres og løses, slik at det blir minst mulig overraskelser i prosjektgjennomføringen, sier Skrunes.

Han opplyser at dette er like viktig for rådgivere som for entreprenører. Timeprisene har stått på stedet hvil de siste årene, samtidig som lønningene har gjort et hopp på rundt ti prosent.

– I en bransje hvor marginene allerede er presset sier det seg selv at mange opplever dette som krevende, sier han.

Voldsom vekst i antallet konkursåpninger

Dette blir bekreftet dersom man kikker på konkurstallene. Konkursstatistikk fra Brønnøysund viser at det per 31. mars har vært hele 371 konkursåpninger i bygg og anleggsbransjen i år. Går man to år tilbake i tid var tilsvarende tall 248. Det er en vekst i antallet konkursåpninger på to år på 50 prosent. Går man enda ett år tilbake er veksten på hele 75 prosent.

– Dette er en utvikling som ikke kan fortsette. Bestillerne må ha forståelse for at alle aktørene i et prosjekt skal tjene penger. Det kan derfor ikke bare være pris som er avgjørende for hvem som får oppdragene. Samtidig må entreprenører og rådgivere bli flinkere til å prise risiko riktig, sier Skrunes.

Det kan selvfølgelig være mange årsaker til denne utviklingen. Som advokat mener imidlertid Skrunes at noe kan løses med å gode avtaler.

– Større prosjekter krever ofte mer av de involverte aktørene. Det handler både om planlegging og gjennomføring, men også om profesjonalitet i selve kontrakthåndtering. For mange mindre selskaper er det ofte krevende å forholde seg til en profesjonell oppdragsgiver. Utfordringen ved å ikke ta denne delen av arbeidet på alvor er at man fort kan bli skadelidende. Det viktigste er å faktisk unngå eller løse problemene – fokus bør derfor være på å ha kontrakter og kompensasjonsmodeller som legger til rette for dette, sier Skrunes.