Artikkelforfatterne er advokat Ingrid Kyvig, advokat og partner Olav Pedersen og advokat og partner Stig J. Harris i Advokatfirmaet Harris.

Vi ønsket å belyse de prinsipielle demokratiproblemene saken reiser. Dette opplever vi ikke byråden svarer på.

Spørsmålet er om forslaget til KPA som er presentert er et egnet virkemiddel til å møte de utfordringer Bergen står overfor, både ift. miljø, utflating av befolkningsvekst, et velfungerende næringsliv, samt hvilket handlingsrom bystyret har i sine vurderinger av dette spørsmålet.

De demokratiske utfordringene som ble fremhevet i artikkelen kan sammenfattes i 3 punkt:

1) Bystyrets føringer for planarbeidet er ikke fulgt opp ved utarbeidelse av forslaget

2) Planforslaget er unødvendig detaljert

3) Plankart og bestemmelser er ferdigforhandlet med Fylkesmannen, med klar tilbakemelding om at enhver endring fra Bystyret vil bli møtt med innsigelse fra Fylkesmannen

Hvilket handlingsrom ligger da igjen for bystyrepolitikerne, både m.t.p. vedtakelse av KPA samt i sin behandling av fremtidige plan- og byggesaker? Dette ble det ikke svart på.

Det kan ikke være tvil om at de svært detaljerte bestemmelsene som nå ligger inne i forslaget gir betydelig makt til administrasjon og fylkesmann i årene fremover når KPA skal praktiseres. Detaljerte bestemmelser medfører mindre skjønn og tilpasninger i enkeltsaker og større behov for dispensasjoner. Det politiske handlingsrommet snevres inn.

I forhold til vedtakelsen av KPA er det svært interessant å få svar på hvilket handlingsrom politikerne i KMBY og Bystyret har til å gjøre endringer i KPA, jfr brevet fra Fylkesmannen av 24.01.2019 der Fylkesmannen sier at endringer i plankart og bestemmelser vil bli møtt med krav om ny høring.

Manglende handlingsrom når KPA skal vedtas blir ekstra utfordrende for Bystyret når fagetat og byråd ikke har fulgt opp Bystyrets tidligere vedtak. I artikkelen pekte vi på at Bystyret vedtok at «Byens vekst skal i hovedsak komme i disse områdene», dvs i fortettingsområdene. Det var klart forutsatt fra Bystyrets side at det skulle utvises skjønn i en overgangsfase. Dette er ikke fulgt opp. Forutsetningen fra Bystyret om at de ville ha en overordnet plan som ikke var for detaljert er også brutt.

Dette forsterkes når byråden fremhever at det er viktig at planen er innsigelsesfri, og at fremlagte KPA er forhåndsgodkjent av myndighetene med innsigelsesmyndighet før bystyret selv skal behandle den. Er dette i tråd med lovens system? Systemet legger demokratisk opp til at departementet skal avgjøre hvorvidt forslaget strider med statlige føringer hvor kommunen og fylkesmannen er uenige om dette.

Det er vanskelig å være uenig med målsetting om fortetting og kvalitet. Problemet nå er at spesielt barnefamiliene flytter ut av Bergen. Den befolkningsvekst som var den sentrale premiss for arbeidet med KPA er flatet ut. En streng fortettingspolitikk medfører høye boligpriser, som gjør at spesielt barnefamiliene flytter ut av Bergen. Utflytning, samtidig som en beholder arbeid i byen og bil, vil også forsterke de negative klimaeffektene.

Vi ønsker en god debatt ifm. bystyrebehandlingen, for eksempel rundt hvorvidt KPA’en er et egnet virkemiddel til å stanse utflyttingen. Hovedutfordringen er hvordan en kan skape attraktive familieboliger i Bergen som folk har råd til i fortettingsområdene? Hvilke virkemidler har en? Hvilket handlingsrom har Bystyret i denne forbindelse?

Kvalitet alene løser ikke utflyttingsproblemene. En utfordring er den høye tomteprisen i sentrale strøk. Til eksempel koster jomfruelig mark ca. 300 kr/m2, mens områdene på Kronstad og langs bybanen kan koste opp i 30 000,- kr/m2 i tillegg til at det der må rives og bygges nytt. En må også gjennom utfordrende planprosesser, nabokonflikter osv. Byggekostnaden blir trolig langt dyrere.

Det er omtrent ingen byggekraner i Bergen sentrum, i alle fall ikke hva gjelder bolig. Er KPA’en egnet til å snu dette og bidra til enklere planprosesser? Er det basert på Fylkesmannens brev noe handlingsrom for politikerne til å gjøre endringer?

I forlengelsen av dette fremhever vi også en annen føring fra Bystyret som ikke ser ut til å være fulgt opp i dagens forslag til ny KPA, nemlig kravet om en samlet vurdering/presentasjon av konsekvensene av planen.

I planprogrammet som ble vedtatt av bystyret i 2014 står det:

«Det vil bli gjennomført en beskrivelse av virkningene både av de enkelte utbyggingsområdene, hver for seg, og av de samlede arealbruksendringene i planen, i henhold til KU-forskriftens krav.»

Hva er det totale miljøregnskapet for KPA og fortettingsstrategien? Hvilken virkning har fortettingen for beredskap og helse – herunder sosiale helseforskjeller? Sosiale forskjeller og levekår for øvrig?

Dette utredningskravet er ikke fulgt opp i planforslaget. Det foreligger ulike delutredninger for utvalgte tema, til dels fra kommuneplanens samfunnsdel. Vi finner imidlertid ingen samlet konsekvensutredning, som gjør det mulig for innbyggere og Bystyret å se hvordan de ulike utredningene er vurdert mot hverandre, og hvordan de har innvirket på resultatet. Dette kan ikke «repareres» etter at KPA er vedtatt, ettersom det nettopp er disse overordnede og helhetlige vurderingene KPA skal ivareta.

I en så krevende sak er en forsvarlig opplysning av saken en forutsetning for gode beslutninger. At saken ikke er konsekvensutredet (i tråd med lovens krav og kommunens egne krav i planprogrammet) før vedtak skal fattes er alvorlig. Det er i strid med saksbehandlingsreglene, men det er også et demokratiproblem.

Byråden skriver forøvrig at KPA-prosessen underbygger lokaldemokratiet gjennom alle innspillene. Mange innspill er for så vidt positivt. Innspillene mister imidlertid sin betydning når de (i alle fall fra private parter) i svært liten grad har ført til endring.