Energimerking av bygninger er lovpålagt for dem som skal selge eller leie ut. For bygninger der mer enn 250 kvm brukes av det offentlige eller er tilgjengelig for allmuen, skal det foreligge energiattest selv om man ikke tenker salg eller utleie.

– Dersom en av byens større restauranter ikke har energiattest, så er det i strid med energimerkingsforskriften, sier leder og rådgiver Terje Haugan i Beras, som har europeisk godkjenning som takstforetak innen næringseiendom.

Energiattesten kategoriserer bygningene alfabetisk, der A er best.

– B er også bra, mens D har synkende interesse hos leietakere. Gode betalere aksepterer ikke en dårlig karakter, fordi kjøpere og leietakere er opptatt av sin egen miljøprofil. Kjøpere vil se etter forbedringsmuligheter. Derfor er det smart å legge ved en grundig tilstandsanalyse med tiltaksplan fra kvalifiserte i salgsprospektet, sier Haugan.

Han påpeker at det ikke bare er kjøpere og leietakere som er mer og mer opptatt av karakteren.

– Vi ser at også bankene er blitt opptatt av dette i forbindelse med lån. Man ser kort og godt at bygninger med høyt energiforbruk taper verdi fremover når etterspørselen avtar. Den utviklingen akselererer. A’er, B’er og C’er  blir vinnerne i kampen om leietakerne, sier Haugan.

– I nær fremtid kan det bli veldig dyrt å eie et bygg med en dårlig karakter, fordi leietakerne uteblir. Etter hvert vil trolig bedrifter med miljøfokus veie energikarakteren mot beliggenhet, sier han.

Haugan mener at den sikreste måten å demme opp for effekten av denne holdningsendringen, er å gjennomføre energikartleggingen i god tid før utleie eller salg.

– Sammen med en energiattest kan det leveres en prioritert tiltaksliste. Denne listen vil vise hvilke grep som kan tas for å rykke opp en klasse eller to, og på den måten gjøre seg mer attraktiv i markedet. Det er ikke nødvendigvis en stor kostnad, men det kan øke betalingsviljen betydelig, sier han.