Et Byråd i utakt med innbyggere og næringsliv
Kommunen har mottatt 700 innspill til ny kommuneplan, men bare 42 er tatt til følge.
Skrevet av advokatfullmektig Ingrid Sævold Moe og advokat Liv-Torill Hellevang Lindgren, Hammervoll Pind
I oktober 2017 ble forslag til ny kommuneplan, KPA 2018, lagt ut på høring. Arealplanen som vil bli avgjørende for fremtidig samfunnsutvikling og arealbruk har skapt et stort engasjement blant innbyggere og næringsliv, og det er kommet inn nærmere 700 innspill, mot beskjedne 166 innspill da gjeldende kommuneplan ble revidert i 2010.
Det er særlig massedeponi på Hamre, byfortetting og utfylling i Arnavågen som har engasjert, men til tross for rekordstor interesse, ble kun 42 av 700 innspill tatt til følge da Byrådet i august i år endret forslaget til kommuneplanens arealdel før planen ble lagt ut til begrenset høring.
Medvirkning i planprosesser
Når det offentlige planlegger og beslutter hva våre felles arealer skal brukes til, skal dette skje gjennom demokratiske prosesser og i samspill med dem som berøres. Eiendomsretten står sterkt i Norge, og vern om eiendomsretten er et av våre viktigste rettssikkerhetsmessige prinsipper. Når Bergen kommune bestemmer hvordan våre eiendommer skal kunne utnyttes, står vi som innbyggere og næringsliv i kjernen av dette.
Vår rett til medvirkning og omfanget av dette reguleres av plan- og bygningsloven § 5-1. Når allmennheten får medvirke i planprosesser får du og jeg, privatpersoner og næringsliv, anledning til å komme med vår detaljkunnskap om eiendommer og områder. Slik kan kommunen få innspill som resulterer i bedre planer, samtidig som det blir synliggjort at det er ulike interesser i en planprosess som må ivaretas.
Så er det selvsagt ikke slik at medvirkning er ensbetydende med at alle innspill og forslag skal tas til følge. Reguleringsarbeid skal forankres i overordnet planstrategi og politiske målsettinger, og må være konsistent over tid for å sikre forutberegnelighet. De største investeringene som foretas gjøres innen eiendomssektoren. Dersom Bergen kommune ikke legger til rette for gode og forutsigbare planer og prosesser, vil den økonomiske risikoen med å satse på eiendom i Bergen bli for stor.
I et demokrati må vi tåle at en interesse må vike for en annen. Begge alternativer kan innebære store økonomiske og praktiske konsekvenser for alle som berøres. Dette vil likevel være lettere å akseptere dersom medvirkningen under planprosessen har vært reell. Det kan ikke være slik at innbyggere og næringsliv sitter igjen med en følelse av at alle beslutninger var tatt lenge før de formelle medvirkningsprosessene var satt i gang.