I samarbeid med Opus Bergen og Mad Arkitekter arbeider Midgard Gruppen med et planinitiativ for Eidsvåg Fabrikker – en tidligere industribedrift på Eidsvåg i Åsane. Fabrikken ble etablert i 1896 av tekstilgründeren Christian Petersen. Ifølge Store norske leksikon ble bedriften en viktig trikotasjefabrikk på Vestlandet. Det ble produsert vevd tøy i ulike kvaliteter, fra sengetøy til konfeksjonsstoff. Fabrikken skal ha vært først ute i Norge med å lage «finere kamgarns kjoletøyer». Produksjonen ble lagt ned i 1972, og siden har de gamle lokalene blitt leid ut.

Eidsvåg Fabrikker har en unik og sentral plassering mellom grønne områder og et inviterende havmiljø. Den planlagte bybanen ligger i nær tilknytning til tomten i øst. Der ligger også busstopp og sykkelveien. Nå vil Midgard Gruppen utvikle området.

– Stedet har et helt unikt potensial, ettersom det har en rik kulturarv, nærhet til sentrum, samtidig som det innehar tydelig landlige kvaliteter. I tråd med KPA, samt at bybanen har planlagt bybanestopp, skal vi utvikle Eidsvåg lokalsenter som et viktig byutviklingsgrep. Dette vil også være et viktig bidrag for å styrke Bergen som attraktiv kommune, sier arkitekt og prosjektutvikler Celia Glanfield i Midgard Gruppen.

Planen omfatter ca. 400 boliger, noe hun påpeker er i tråd med de nye statlige direktivene som fremmer fokus på boligbygging. Mesteparten av eksisterende næringsareal skal videreføres, og det vil bli bygget en del nytt næringsareal i tillegg.

– Vi har som ambisjon at området skal være ferdig utviklet, bygget og stå klart til bybanestoppet er etablert, slik at man unngår årevis med byggeplass. Mange av kvalitetene som kreves for et levende lokalsamfunn, er allerede til stede; dagligvarebutikk, forsamlingshus, historiske bygninger, kirke, næringsvirksomhet og turstier. Men én viktig brikke mangler; boliger, sier Glanfield.

Hun påpeker at Eidsvåg er et viktig knutepunkt i Bergen både med og uten bybanen, og dette er bakgrunnen for planarbeidet de nå skal i gang med.

– For at et lokalsenter skal fungere, er en viss tetthet nødvendig, noe Eidsvåg i dag mangler. Prosjektet er tilpasset både i utnyttelse, høyde og form, slik at det samspiller med omgivelsene, sier Glanfield.

Bebyggelsen er variert i skala for å tilpasse seg konteksten – strammere og høyere mot veien med definerte gater, og lavere og mer åpen mot park og kirken. Det skal etableres skjermede, beskyttede gårdsrom som skaper gode bokvaliteter. Eidsvåg har allerede en rik kulturarv, og målet er at dette også skal bli et sted hvor både beboere og besøkende opplever en sterk tilhørighet.

– Eidsvåg skal være et godt sted å vokse opp, men også fungere som en destinasjon, understreker hun.

Ett av de viktigste grepene i utformingen har vært å åpne opp den blågrønne forbindelsen og gjøre den til en tydelig akse for myke trafikanter.

– Målet er å skape et område som inviterer til oppdagelse – et sted med dammer, fugleliv, benker og grøntarealer, nesten som en moderne tolkning av Gamle Bergen. Dette elementet skal binde sammen øvre og nedre del av tomten, som i dag har en utfordrende bratt topografi. Øvre torg, ved nytt bybanestopp, knyttes sammen med det nedre torget ved fabrikkbyggene. Kultur- og næringsvirksomhet planlegges i tilknytning til disse områdene, slik at de også gir tilbud til beboerne og besøkende.

– Samtidig åpnes forbindelsen mot fjorden. Vi ønsker blant annet å trekke kaikanten lenger inn for å etablere et sjøbad, gjøre fjordlinjen tilgjengelig med en strandpromenade og en attraktiv, offentlig plass ved det nedre torget. Den historiske Trondheimske postvei blir et forsterket og tydeliggjort grønt drag gjennom, området og omkranser den historiske hovedgården, forteller Glanfield.