Indeksen for andre kvartal viser det største og bredeste fallet i indeksens historie. Vestlandsbedriftene er i krisemodus – aldri før har resultat- og forventningsindeksen vært på et lavere nivå. Kraftig fall i etterspørsel og omsetning gjør at bedriftslederne nå må ta grep for å redde bedriftene sine, skal vi tro en pressemelding.

– De næringene og bedriftene som er hardest truffet av koronakrisen er også de som nå rapporterer at de i størst mulig grad vil endre på forretningsmodellen fremover. Vi er daglig i kontakt med bedriftsledere som både jobber med å redde bedriften og arbeidsplassene, samtidig som de omstiller seg og utforske nye forretningsmuligheter, sier Ragnhild Fresvik.

Som konserndirektør for bedriftsmarked i Sparebanken Vest minner hun om at historisk sett er det nettopp i krisetid at bedrifter lykkes med omstilling.

– Omstilling trenger ikke å være at man skal inn i helt nye markeder, det kan også være å utforske nye kundesegmenter eller å ta i bruk andre distribusjonskanaler, påpeker hun.

Overnattings- og serveringsvirksomhetene er de som i størst grad forventer å gjøre varige endringer i forretningsmodellen – hele 30 prosent oppgir dette. Forventningsindeksen for denne næringen er historisk lav; ned 35,5 poeng til 26. Nedgangen skyldes først og fremst fall i lønnsomhet og etterspørsel.

LES OGSÅ: UiB selger i sentrum

Hele landet går inn i det som vanligvis ville ha vært høysesong for hoteller og restauranter. Så lenge landegrensen er stengt og 90-95 prosent av kundene er turister fra utlandet, ser ikke eier Aud Melås ved Flåmsbrygga hotell lyst på sommersesongen.

– Til nå har vi mottatt kanselleringer verdt 14 millioner kroner. Dette er bare for hotellrommene og lunsj – alt det som vi ikke har i bookingsystemet vårt kommer i tillegg. Tallet er antageligvis dobbelt så stort, sier Melås.

Hun har fått kontantstøtte fra staten denne våren, men det dekker ikke tapet av inntekter. Melås ønsker at staten hadde bedre ordninger for sesongvirksomheter som har store svingninger i inntektene.

LES OGSÅ: Kjemper for eiendomsbransjen

– Frafallet av inntekter er det største problemet for oss. Det mest hensiktsmessig hadde vært om staten kunne dekke tapet av inntekter basert på historiske regnskapstall, poengterer Melås.

Hun er ikke alene om å synes at myndighetspakkene er mangelfulle. Vestlandsindeksen viser at kun ti prosent av bedriftslederne som er spurt mener at pakkene alene i stor grad er dekkende. 58 prosent sier at de ikke har behov for ytterligere tiltakspakker.

– Myndighetenes krisepakker alene kan ikke dekke alle behovene levedyktige bedrifter har for å komme seg gjennom krisen. De pakkene som har kommet til nå har kommet i stand raskt og vært brede. Derfor er behovet for bransjespesifikke pakker for de mest eksponerte næringene stort nå og et viktig neste steg. Vi venter i spenning på regjeringens grønne omstillingspakke som kanskje kommer fredag, kommenterer Ragnhild Fresvik.

LES OGSÅ: Vil ha boligblokk på Paradis

Bedrifter med mer enn 50 prosent av sin omsetning knyttet til olje- og gass har gått fra å være de mest optimistiske i forrige Vestlandsindeks, til å bli de mest pessimistiske. Oljekrisen som disse bedriftene nettopp har vært gjennom fremstår som krusninger i forhold til dagens situasjon, skal vi tro Fresvik.

– Olje- og gassbedriftene rapporterer at de har en lang vei tilbake – verken omsetningen eller antall ansatte kommer til å være på samme nivå som før krisen om et par år, sier hun.

En av bedriftene som ser for seg at dagens markedsuro vil få varige konsekvenser, er Norsea. Selskapet, med hovedkontor i Tananger, er Norges ledende baseleverandør for offshore-operasjoner.

– Jeg er fast i troen på at vi kommer til å ha olje og gass-industrien i overskuelig fremtid, men vi kommer ikke tilbake til samme omsetning og sysselsetting. I tillegg til dagens aktivitetsreduksjon drevet av oljeprisfall og koronakrisen, forventer vi også et langsiktig redusert aktivitetsnivå innen hovedmarkedet i Norge og Danmark, sier konsernsjef John E. Stangeland i Norsea.