I begynnelsen av oktober omtalte Estate Vest tiltalen mot to eiendomsinvestorer fra distriktet, som stod tiltalt for grovt forsikringsbedrageri, etter at de skal ha oppgitt at større verdier gikk tapt i en brann enn det som var tilfelle.

Bakgrunnen er at de i august 2019 meldte inn skade til IF skadeforsikring på vegne av et eiendomsselskap, hvor det ble fremsatt krav om 657.467 kroner i forsikringsoppgjør for tap av 39 kryptovalutautvinnings-maskiner i en brann.

Opplysningene ble gjentatt av de to i samtale med If i november samme år.

IF fattet imidlertid mistanke om at opplysningene ikke var korrekte, og igangsatte derfor egne undersøkelser. Det ble avdekket at det var 25 maskiner som gikk tapt i brannen, altså 14 færre kryptovalutautvinnings-maskiner enn det som var oppgitt på skadeskjemaet.

De to tiltalte har i løpet av årene 2014-2019 kjøpt flere eiendommer som de har pusset opp og solgt videre. Virksomheten har gitt god fortjeneste og de ønsket å investere deler av fortjenesten i nye felles prosjekter. De ble oppmerksomme på bitcoin-markedet og de ønsket å investere i bitcoin-maskiner, som de planla å drifte fra den ene eiendommen de eide sammen.

Tok opptak av samtaler

I retten ble det lagt frem utskrift av samtaler, som IF hadde hatt med eiendomsinvestorene. IF hadde tatt opptak av samtalene. I disse samtalene ble det fra begge de to tiltalte gjentatt at det var 39 maskiner som gikk tapt i brannen.

Ca. én time etter at IF hadde hatt samtaler med de tiltalte, ringte den ene tilbake til Ifs utreder og opplyste at han hadde oppgitt feil antall maskiner i skademeldingsskjema, og at korrekt antall var 25 maskiner. Han opplyste at han og medinvestoren hadde hatt kontakt etter samtalene med IF tidligere på dagen, og at de var blitt usikre på hva som var riktig antall. Han hadde deretter dratt ut til en annen lokasjon og sjekket hvor mange maskiner som sto plassert der, og de hadde så resonnert seg frem til at 25 maskiner var det korrekte antall som var gått tapt i brannen.

Hordaland tingrett slår fast at forbrytelsen er fullbyrdet ettersom det er sendt krav om erstatning til forsikringsselskapet. Det er ikke et vilkår at forsikringsselskapet har utbetalt kravet, for at forbrytelsen skal anses fullbyrdet.

Retten er etter bevisførselen kommet til at det bevisst ble ført opp flere maskiner enn det som var gått tapt i brannen, og at dette ble gjort for å få utbetalt en større forsikringssum til selskapet enn det som var korrekt.

Samtidig har retten ved vurderingen sett hen til at verken selskapet eller de tiltalte hadde økonomiske problemer, slik at det ikke er noe klart motiv for bedrageriet. Retten kan likevel ikke se noen annen forklaring på at den ene tiltalte bevisst førte opp flere maskiner enn det han visste var riktig, enn at han gjorde dette for å få utbetalt en større forsikringssum til selskapet enn det han visste var korrekt.

Når det gjelder tiltalte nr. 2, er retten kommet til at han ikke har opptrådt med nødvendig forsett, slik at han skal frifinnes for forholdet. Dette begrunnes med at det var den andre tiltalte som alene sto for utfylling og innsending av skadeskjemaet. Det er ikke fremkommet noe i bevisførselen som tilsier at de to samarbeidet om dette eller at de hadde noen form for felles plan om å oppgi flere maskiner enn reelt for å få ut en større forsikringssum.

Retten fant dermed den ene av de to skyldig for forsettlig bedrageri, og gikk så over til å ta stilling til hvorvidt bedrageriet er grovt. Tingrettsdommer Katrine Lillejord viser til at de tiltalte endret antall maskiner før det var utbetalt noe fra forsikringsselskapet, slik at bedrageriet aldri ledet til noen utbetaling. Retten ser det da slik at forholdet ikke har hatt til følge en betydelig økonomisk skade.

Etter en gjennomgang av verdien på differansen av antall maskiner, har retten kommet til at verdien/tapsrisikoen for de 14 ikke-eksisterende maskinene på branntidspunktet utgjorde mellom 56.000 kroner og 84.000 kroner.

– Den beløpsmessige grensen mellom simpelt og grovt forsikringsbedrageri går ved ca. 100.000 (…). Tapsverdien i denne saken på mellom kroner 56.000 og 84.000 er således klart under denne grensen, slik at verdien isolert sett ikke gjør dette til forsøk på grovt bedrageri, heter det i dommen.

Retten er i henhold til dette kommet til at den ene eiendomsinvestoren skal straffes for simpelt forsikringsbedrageri. Dommen ble samfunnsstraff i 60 timer. Saksomkostninger ble ikke idømt.

Dommen er ikke rettskraftig.