Det første bygget på Dokken kan bli på 42.000 kvadratmeter
Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet skal samlokaliseres – nå er reguleringsarbeidet i gang.
På vegne av Statsbygg har Asplan Viak bestilt oppstartsmøte hos Plan- og bygningsetaten (PBE) for tomten sør for Havnelageret på Dokken hvor Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet skal lokaliseres.
– Det skal bygges et stort formålsbygg med omfattende forskningsfasiliteter som krever store vannbehandlingsanlegg for våtlaboratoriene, lagerfasiliteter, verksteder med høy takhøyde og tørrlaboratorier med følsomme instrumenter som ikke tåler vibrasjoner og elektromagnetisk støy. Byggets grunnflate blir sannsynligvis stor, og det kan være utfordrende å innpasse dette i en småskala kvartalsbebyggelse. Tilgang til kai for større lastebiler må sikres, fremgår det av henvendelsen til PBE.
Det skisseres en bygningsmasse med et samlet bruksareal på ca. 42.000 kvadratmeter.
Havforskningsinstituttet er ett av de største marine forskningsinstituttene i Europa med ca. 1.100 ansatte. Hovedaktivitetene består av overvåkning, forskning, rådgivning og forvaltningsstøtte for fiskeri- og havbruksnæringsrelaterte myndigheter og næringer.
Fiskeridirektoratet har på sin side ca. 420 årsverk, og er myndighetenes rådgivende og utøvende organ innen fiskeri- og havbruksforvaltning i Norge. Ikke alle dagens ansatte skal inn i det nye bygget; flere har sin arbeidsplass på stasjoner og i andre byer. Direktoratet er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet, og gir råd til departementet om hvordan fiskeri- og akvakulturnæringen bør forvaltes og utøves i sameksistens med andre marine næringer som vindkraft og petroleumsutvinning, samt kontrollerer at lover og regler blir fulgt.
Det planlagte nybygget for Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet i Bergen er en viktig del av den nasjonale kunnskaps- og innovasjonsinfrastrukturen til marin sektor.
– Det vil bli et unikt anlegg som skal bidra til å opprettholde Norges posisjon som kunnskaps- og forskningsnasjon. Nybygget blir et kombinert forsknings- og kontorbygg, der laboratorier og tilknyttede funksjoner vil utgjøre en vesentlig del (ca. 55%) av byggets areal, fremgår det av henvendelsen til PBE.
Hensikten er å bygge laboratorier som ikke finnes i dag for å kunne etablere data for mulige fremtidige utfordringer. I tillegg til tørr- og våtlaboratorier med tilhørende vannbehandlings- og prosessanlegg, samt instrument- utstyr- og droneverksteder og lager, skal bygget ha kontorarbeidsplasser med tilhørende funksjoner og fellesarealer.
I tillegg har virksomheten behov for tilgang til dypvannskai for forskningsskip, beskyttet havn for mindre båter og lagerfasiliteter for utstyr som skal benyttes på tokt.
Laboratoriebygg er svært tekniske bygg, som også skal være en god arbeidsplass, et faglig møtested og en arena for samhandling. Laboratorievirksomheten til Havforskningsinstituttet består av et relativt stort utvalg laboratorietyper.
– En nøkkeloppgave i den videre plan- og prosjektutviklingen blir å se på hvordan bygget på best mulig måte kan bidra til å svare ut ambisjonene beskrevet i arealstrategien for Dokken, skriver Asplan Viak i bestilling av oppstartsmøte.
Mange av funksjonene vil av sikkerhetsmessige og praktiske årsaker måtte skjermes fra offentlig ferdsel, og det må søkes en organisering som ivaretar både bygget og brukernes behov. Samtidig skal bygget være en del av en fremtidig bystruktur og bidra til å etablere gode rom rundt seg for menneskene som bor i, eller besøker området.
– Noen deler av bygget kan være mer åpne mot omgivelsene enn andre, men også funksjoner som må skjermes, kan potensielt være visuelt eksponert og spennende for publikum å kikke inn på. Det er viktig at man også fra utsiden får en forståelse for hva dette bygget er og representerer, og at det er et spennende bygg med noen viktige funksjoner for havbyen Bergen og havnasjonen Norge, skriver Asplan Viak.
Når virksomhetenes båter ligger til kai, vil disse også utgjøre en viktig og formidlende «fasade» som i seg selv vil bidra til å skape liv og gi karakter til havnepromenaden.
Planområdet, som i dag er del av godshavnen, inneholder to eldre havneskur. Ingen av disse byggene er forutsatt bevart i forslag til arealstrategi.
– I og med at området er et transformasjonsområde, og det foreligger en arealstrategi for fremtidig byutvikling, må også planer for nybygget diskuteres i forhold til denne. Samtidig er det viktig å ha i mente at det ennå ikke foreligger noen formelle planer, og at den bystrukturen som kommer i fremtiden kan, og sannsynligvis vil, avvike fra forslaget som foreligger.
– Ettersom reguleringsplanen for nybygget sannsynligvis utvikles og vedtas som første formelle plan i området, vil denne planen være med å avklare og sette premisser for løsninger som blir førende i fremtiden, påpekes det i henvendelsen til PBE.