Artikkelforfatterne er advokat Ingrid Kyvig, advokat og partner Olav Pedersen og advokat og partner Stig J. Harris i Advokatfirmaet Harris.

Bystyret er etter kommuneloven det øverste kommunale beslutningsorgan. Dets medlemmer er valgt for å representere folkeviljen i byen – for å utøve demokrati.

En av Bystyrets viktigste ansvarsoppgaver er revisjon av kommuneplanens arealdel (KPA). KPA vil være styrende for samtlige fremtidige plan- og byggesaker i årene fremover (2018-2030), og vil således være helt sentral for å sikre byens utvikling.

Torsdag 28. mars ble Byrådets forslag til KPA lagt frem for Komite for miljø og byutvikling. Nå skal Komiteen gi sin vurdering av forslaget, før det tas opp til vedtak i Bystyret.

Forslaget fremstår som et helt annet produkt enn den bestillingen som Bystyret tidligere har gitt administrasjonen. Samtidig er forslaget så detaljert at det fremover vil frata Bystyret store deler av den skjønnskompetanse som tilligger politikerne i plan- og byggesaker. Forslaget utfordrer det kommunale hierarkiet, både med tanke på dets tilblivelsesprosess og m.t.p. konsekvenser for Bystyrets fremtidige handlingsrom.

Detaljeringsgraden på kommuneplannivå er i utgangspunktet opp til den enkelte kommune. Plan- og bygningsloven fastslår imidlertid at kommuneplanen skal inneholde «hovedtrekkene i arealdisponeringen». Forarbeidene presiserer at planen ikke skal inneholde flere detaljer enn nødvendig. Denne grovmaskede planen skal så presiseres for det enkelte område gjennom etterfølgende detaljregulering og byggesak.

I samsvar med lovens utgangspunkt, bestilte Bystyret ved oppstart av revisjonsarbeidet en mindre detaljert plan enn dagens KPA.

Resultatet ble imidlertid forslag til en betydelig mer detaljert plan. Forslaget er blitt et helt annet styringsdokument enn det Bystyret bestilte. Dette vil få store konsekvenser for Bystyrets arbeid i årene fremover.

En svært detaljert kommuneplan medfører at beslutninger som tidligere var opp til Bystyret i den enkelte regulerings- eller byggesak, nå er bestemt i KPA-en på et generelt, overordnet nivå og ikke vurdert fra sak til sak. Det er liten tvil om at bystyrets beslutningsrom i fremtidige enkeltsaker er kraftig beskåret. Dette blir enda mer alvorlig når disse detaljerte kravene ikke er i samsvar med Bystyrets bestilling. Betydelig makt er overført fra Bystyret til administrasjon og Fylkesmann.

Det er også flere andre signaler fra Bystyret som ikke er fulgt opp i det fremlagte forslaget. I september 2016 behandlet Bystyret strategisk temakart, som skisserte kommunens overordnede fortettingssoner frem mot 2030. I sitt godkjenningsvedtak la Bystyret til en modifikasjon av forslaget det fikk presentert. Bystyrets vedtak sier at «Byens vekst skal i hovedsak komme i disse områdene».

I BT 19. september 2016 sto det følgende etter vedtaket:

«Byrådspartiene Ap, KrF og Venstre valgte å «myke opp» formuleringene.

– Vi delte litt av bekymringen for hvordan dette skal kunne håndteres, og hadde behov for å komme med noen presiseringer, sier Geir Steinar Dale (Ap).

En av merknadene slår fast at det må utvises skjønn i en overgangsperiode. Bystyret ber også byrådet lage en plan for boligforsyningen, hvor hensynet til bærekraftig utvikling og tilgang på boliger av variert størrelse og kostnad veier tungt.

– Leser man kartet bokstavelig, så forstår jeg bekymringen. Men det er ikke juridisk bindende, men et oppspill frem mot kommuneplanens arealdel, sier Dale.»

Bystyret ønsket med dette handlingsrom til å kunne gjøre avvik fra temakartet etter nærmere konkrete vurderinger av enkeltområdets kvaliteter.

I forslaget som nå er presentert, ser det derimot ut til at man har fulgt temakartet slavisk.

Når det spørres om mulighetene for å gjøre endringer i KPA, blir det formidlet at man har kommet for langt i prosessen til å kunne gjøre større endringer i forslaget nå. Dersom en skal gjøre endringer, vil en bli møtt med innsigelse fra Fylkesmannen.

Kommunen og Fylkesmannen har allerede «ferdigforhandlet» KPA. I brev av 24.01.2019 fra Fylkesmannen til Bergen kommune skriver Fylkesmannen:

«På generelt grunnlag minner vi om at hvis det bli foretatt endringer i plankartet eller i de juridisk bindende planbestemmelsene, utløser det krav om nytt offentlig ettersyn.»

Dette skjer før Komite for Miljø og byutvikling og Bystyret har behandlet saken.

Det vil si at Bystyret er «låst» av den saksforberedelsen som er gjort av administrasjon og Fylkesmann uten selv å ha hatt innvirkning. Når dette i foreslått KPA legges uprøvet til grunn, og brukes som en «trussel» som vil hindre at Bystyret kan egengodkjenne planen, er det betimelig å stille spørsmål ved hvem som faktisk sitter med beslutningsmyndighet for kommuneplanen i denne byen.

Å vedta en mer grovmasket plan, som åpner for tilpasning i fremtidige enkeltsaker, betyr ikke at man ikke vil få oppfylt de strengere statlige føringene om fortetting og reduserte klimautslipp. Kommuneplanen bør sikre oppfyllelse av statlige føringer, uten at man på overordnet nivå detaljstyrer hvordan målene skal oppnås. Det forslag som nå foreligger vil kunne strupe kommunens og utbyggernes kreativitet, mulighet for nytenkning og gode løsninger.

Planen bør være så romslig både i plankart og bestemmelser at den hensyntar det selvsagte – at det kan skje endringer i samfunnsutviklingen. Det har allerede skjedd mye siden arbeidet med KPA startet opp i 2014. F. eks flater befolkningsveksten i Bergen ut og veksten i utslippene fra bilene er stanset. Nye kollektivløsninger kan komme.

Forarbeidene til den nye kommuneloven sier at «innbyggere og folkevalgte organer, skal i stor grad kunne bestemme over egne forhold».

Skal man ha en kommuneplan som fremmer det lokale demokratiet – både m.t.p. kommuneplanens tilblivelse og Bystyrets kompetanse fremover – må planforslaget gjennomgå en større bearbeiding før vedtak.

Hva er poenget med den åpne høringen Komite for Miljø og byutvikling legger opp til i slutten av april om det ikke er noe handlingsrom? Er det høring for høringens skyld?

Bystyret må kjenne sin besøkelsestid. Det er nå slaget står.