Estate Vest

Nyheter – Vest Norge

En del av teamet fra GC Rieber Eiendom - fra venstre: Gunnar Hernborg, Alette Rosnæs Ellingsen, Tor Instanes, Bodil Valland Steinhaug og Øyvind Ramberg. Alle foto: Marit Hommedal

Skal bygge opp mot 85.000 kvm næring og bolig på Marineholmen

GC Rieber Eiendom har ikke bygget på Marineholmen på 7 år. Nå er selskapet i innspurten med en reguleringsplan, som omfatter 55.000 kvm næring og ca. 25.000 kvm bolig.

Tore Årdal

torsdag 3. november 2022 11:21 (Oppdatert 1. desember 2022 10:08 )

– Da vi startet denne reisen, sa vi til politikerne i Bergen kommune at en næringsklynge ikke kan vedtas. Nå har vi vært i Solheimsviken og Marineholmen i 25 år, og har nådd den kritiske massen som er nødvendig for at området er attraktivt og tiltrekker seg nye aktører, sier administrerende direktør Tor Instanes i GC Rieber Eiendom.

I utgangspunktet kan det høres lett ut å etablere en næringsklynge. Det er kanskje bare å oppføre noen bygg, og så invitere inn bedrifter fra en bestemt bransje. Men en så tilfeldig tilnærming hadde ikke passert de skarpe brillene til Instanes og hans team.

Transformasjon

– Vi sitter i møterommet i andre etasje i Kranen i Solheimsviken innerst i Damsgårdssundet. Kranen er et minne fra tidligere tider, og ble bygget som et symbol for verftsaktiviteten som fant sted i Solheimsviken. Bygget består av et sokkelbygg og kranen over som er bygget etter tegninger fra de opprinnelige kranene i verftsområdet.

Verftsvirksomheten i Solheimsviken ble avviklet i 1991. I transformasjonen av området til næringspark med langt flere arbeidsplasser enn ved verftet, har GC Rieber Eiendom som byggherre lagt vekt på å ta historien med over i vår tid.

De viktige byggeklossene

På storskjermen viser Instanes en oversikt over byggeklossene i et innovasjonsdistrikt. Dette er selskapets arbeidsmetode for å utvikle Marineholmen og Solheimsviken. Først må man ha styring og en felles visjon for et stort nok område (tomten), og så oppføre riktige type bygg og investere i strategisk infrastruktur. Deretter må man overbevise mange nok av de rette virksomhetene at man kan tilby dem merverdi. Virksomhetene  bringer inn mennesker som neste byggekloss i økosystemet, og så må det skapes attraktive møteplasser som gjør at menneskene finner hverandre.

– En ting er å oppføre bygninger, byrom og en fysisk by; noe annet er det å legge til rette for et økosystem som kan  skape en ny driv, mer innovasjon, nye bedrifter og fremtidens arbeidsplasser. Det er dette som driver oss, forteller han.

Nøye planlegging

Mens GC Rieber Eiendom har skapt en næringsklynge med mange bedrifter innenfor finans og teknologi i Solheimsviken, er Marineholmen gjennom nøye planlegging og målrettet arbeid blitt en marin klynge.

– Eksempelvis huser Marineholmen økosystemet tre ulike og konkurrerende produsenter av fiskevaksine. De er avhengige av å tiltrekke seg nøkkelpersonell, og da kan de hente talenter fra Universitet i Bergen, som vi samarbeider tett med. I den marine

Tor Instanes, administrerende direktør GC Rieber Eiendom.

klyngen har vi også representanter fra kunder, for eksempel Lerøy Seafood Group og Salmon group, samt forvaltningsorganer som Mattilsynet og Veterinærinstiuttet som passer på. I tillegg kommer leietakere som driver med omkringliggende produkter og tjenester, for eksempel fiskefôr.

Vant Eiendomsprisen

Instanes påpeker at GC Rieber Eiendom driver med helhetlig områdeutvikling, der de skal skape bydeler for å bo, leve, leke, lære og arbeide. Og dette er ikke bare teori på en plansje, for nå skal han og selskapets markedsdirektør, Øyvind Ramberg, vise oss hvordan området faktisk er utviklet.

Fra Kranen går vi forbi kontorbygget Skipet, som med sin karakteristiske form ikke bare er blitt et landemerke, men som i mai vant Eiendomsprisen 2022 i regi av Foreningen Næringseiendom.

Møteplasser

Like ved er hotellet Moxy, som er en del av verdens største hotellkjede, Marriott. På bakkeplan er det utadrettet virksomhet.

– Møteplasser er viktige i et innovasjonsdistrikt, og dette er bare en av mange her i Solheimsviken og på Marineholmen, sier Instanes.

Vi går forbi en avsperret, skrøpelig trebrygge, som ved første øyekast kan se ut til å være kondemneringsklar, men den er vernet av Byantikvaren, og skal restaureres. Når den er ferdig, kan besøkende med båt klappe til kai, og det skal etableres et lite grøntområde like ved for å skape enda en møteplass.

Ringvirkninger

Det første bygget som ble oppført på Marineholmen, Høyteknologisenteret, ble bygget på 1980-tallet sammen med Universitetet i Bergen (UiB) som en storsatsing på tilrettelegging for marin forskning og innovasjon med tidligere styreleder Jan Einar Greve i spissen. I 2002 ble denne satsingen styrket med investeringer fra statsforetaket Siva og  GC Rieber Eiendom  Bygget ble konstruert med to blokker: Fish and Chips; Bioblokken (Fish) og Datablokken(chips).

Høyteknolgisenteret rommer lokaler for Universitetet i Bergen Institutt for Biologi og Informatikk, bedrifter og flere forskningsinstitusjoner. Miljøet på Høyteknolgisenteret har i vokst seg inn i flere bygg på Marineholmen, noe som skaper gode daglige ringvirkninger for de aktørene som har sin arbeidsplass her.

Gründere i havbruk

Vi ankommer først kantinen i første etasje, som tidligere var et forholdsvis glissent område. Nå er det et yrende liv med studenter her. Vi går til etasjen over, hvor VIS (Vestlandets Innovasjonsselskap) og den nye Future Ocean Incubator er lokalisert. Her får gründere og etablerte bedrifter hjelp med å utvikle sine forretningsideer innen havnæringen.

SHRIMPVISON står det på en rollup utenfor ett av kontorene her. Selskapet skal produsere store reker i resirkulerende akvakultursystemer (RAS) oppvarmet med spillvarme fra industrien. Produksjonen skjer i biosikrede anlegg på land i Norge, uten bruk av antibiotika, og med full sporbarhet i verdikjeden.

– Våre reker er ferske, og trygge levert til deg, fastslås det på rollupen.

Internasjonale aktører

Vi møter også en gründer, som forteller at det i inkubatoren er mange personer som har gått på trynet i business én, to eller tre ganger tidligere.

– Det er litt som i Silicon Valley. Deres holdning er at de som ikke har gått på trynet før, ikke har noe der å gjøre, sier den smørblide og fremdeles optimistiske gründeren.

Det er også internasjonale finansaktører blant leietakerne på Marineholmen, deriblant tyske Hatch, som ble grunnlagt i 2017 og er verdens første akseleratorprogram innen akvakultur. Målet er å investere i og videreutvikle lovende marine oppstartbedrifter, slik at de kan ta ledende posisjoner i et globalt marked og bidra til en mer bærekraftig akvakultur.

– Hatch har etablert tre lokasjoner; Hawaii, San Fransisco og Marineholmen. Det forteller litt om hvilken posisjon Marineholmen og Bergen har innen akvakultur internasjonalt, sier markedssjef Øyvind Ramberg.

Realfaglig lærelyst

Vi går ut igjen, og videre inn i vitensenteret VilVite. Her skal alle få utforske og eksperimentere med naturfag og teknologi på en trygg og engasjerende måte. Målet er å skape realfaglig lærelyst – for store og små.

– Realfag er viktig i havnæringen, derfor er det naturlig for oss å støtte opp om dette, sier Instanes.

I innspurten med regulering

Vi passerer også området, hvor GC Rieber Eiendom er i innspurten med en reguleringsplan. I dag har ca. 4.000 arbeidstakere

Professor Rolf Birger Pedersen, Universitetet i Bergen.

og omtrent like mange studenter sitt daglige virke på Marineholmen, og flere skal det bli.

– Så lenge reguleringsarbeidet har pågått, har det vært stopp i mulighetene til å oppføre flere bygg og få inn flere arbeidsplasser på Marineholmen. Det har vært frustrerende for oss og for miljøet her. Det er nå 7 år siden sist vi startet forrige bygg  på Marineholmen, derfor gleder vi oss til å komme i gang, sier Instanes.

Planen omfatter 55.000 kvadratmeter næring og ca. 25.000 kvadratmeter bolig. Noe av den eksisterende bygningsmassen skal beholdes.

Dyphavsforskning

I ett av byggene ut mot sjøen møter vi også professor Rolf Birger Pedersen ved Universitetet i Bergen. Han er også leder for senter for dyphavforskning.

– Jeg kommer rett fra Sunnmøre, hvor vi kjørte RIB i 40 knop. Vi hadde med oss to damer fra England, og de var jo litt sjokkert, smiler Pedersen.

Han viser oss en fjernstyrt undervannsfarkost, som kan opereres på dyp helt ned mot 6.000 meter, mens mannskapet sitter i båt over. Farkosten brukes blant annet til leting etter sjeldne mineralressurser, som for eksempel blir komponenter i vindmøller og batteriteknologi.

Landbasert fiskeoppdrett

Etter en kort spasertur til et annet bygg møter vi enda en entusiast, nærmere bestemt dr. Mark Powell, administrerende direktør i Marineholmen RASLab. Han tar oss med til et lokale, hvor det er 12 individuelle  RAS-moduler (Recirculating Aquaculture System) med fisk. Her kjøres parallelle forsøk i flere tanker, og anlegget fungerer som en testfasilitet for blant

Dr. Mark Powell, administrerende direktør i Marineholmen RASLab.

annet utvikling av landbasert fiskeoppdrett. Testene omfatter blant annet ulike temperaturer, vannkvalitet og fôrforsøk, og det er ingen begrensninger når det gjelder hva slags type oppdrettsfisk som kan inngå i forsøkene.

– Vi tilbyr fasiliteter som de fleste har råd til, og på denne måten hjelper vi kundene med å prototype og å validere sin teknologi eller sitt produkt før det skal kommersialiseres. Og så er det jo lurt å gjøre tester i mindre tanker, enn å prøve seg frem i fullskala med en potensiell mulig stor risiko, både økonomisk og for dyrevelferd, sier Powell.

Bystranden

Litt lenger utover langs Damsgårdssundet kommer vi til Bystranden, som GC Rieber Eiendom har etablert. Dette er blitt et svært populært tilbud i Bergen, og det er flere ungdommer som tar seg en dukkert denne formiddagen. I dette området ble også Bystrandfestivalen arrangert for første gang i august 2021.

– Det er jo litt klisjé, men vi jobber målrettet for å skape en levende bydel. Og så er jo den marine næringen svært viktig for både Bergen og Norge. Verden må produsere mer mat fra havet og dette er fremtidens arbeidsplasser, sier Instanes.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Siste nyheter Vest-Norge

Slik varierer toppleien for kontor i Bergen

Nyheter / torsdag 1. desember 2022

90 boligeiere må ut med millionerstatning

Nyheter / torsdag 1. desember 2022

Fikk nei til å bygge ut med ytterligere 40 boliger

Nyheter / onsdag 30. november 2022

Han blir sjef i Vestenfjeldske Eiendom

Nyheter / mandag 28. november 2022

Lynghaugparken vant kommunens pris

Nyheter / mandag 28. november 2022

Rådgiver krevde 3,5 mill – gikk på fullt tap i retten

Nyheter / torsdag 24. november 2022

Nyhetsbrev Estate-Vest

Motta gratis nyhetsbrev fra estatevest.no