Av Lars C. Pedersen, MAD

«Packet switching theory». Et annet intetsigende begrep – helt til man ser hva som ligger bak. Dette var tittelen på Leonard Kleinrock sin doktorgrad fra 1962, som ble det første, forskningsbaserte arbeidet som noensinne var publisert om det vi i dag kjenner som internett.

Bak tørre ord og kjedelige fraser ligger en intensjon. Intensjonen er at byene må sørge for å tenke helhetlig, og at hvor vi bor og arbeider bør planlegges under ett. I de siste 40 årene har Bergen eksperimentert i stor stil. Ikke bare Bergen. Siden 1920-tallet har de aller fleste store byer eksperimentert, prøvd ut og testet ulike strategier for å håndtere befolkningsvekst. Funksjonsdeling mellom arbeid, bolig, industri var et svar på 1800-tallets utfordringer i de britiske industribyene. Problemet er bare det at strategien ble kopiert og limt inn i stor stil over hele verden. De færreste har klart å justere kursen før det er for sent.

Hvordan kan vi tillate dette? Byene kveles i smog og eksos fordi byutviklingen er overlatt til politisk polemikk og utdaterte faglige grunnlag. Det faglige grunnlaget beslutningene tas på er ikke bedre enn den kunnskapen vi som by og nasjon besitter til enhver tid.

Vi kan velge å fortsette å kopiere, lime inn og håpe på det beste. Vi kan også velge å basere beslutningene på faktabasert kunnskap tilpasset lokale forhold.

Kommuneplanens arealdel (KPA) skal konsekvensutredes med tanke på bl.a. støy, kulturminner, landskap, universell utforming og mange flere tema. I Regjeringens veileder står det at «de temaene som anses relevante ut fra det aktuelle planarbeidet[1]» skal konsekvensutredes. I planprogrammet for kommuneplanen for Bergen 2015-2030 fremgår det at ikke mindre enn 11 store, tunge tema skal utredes i tillegg til tre tema som skal konsekvensutredes iht KU-forskriften[2].

Mye av grunnlaget vet vi allerede, men det er også mye vi ikke vet. Det er også viktige tema vi ikke blir klokere av, selv etter de 11 temaene er utredet og de 3 temaene er konsekvensutredet. Hva kan byplanleggingen ha å si for luftforurensningen i Bergen? Produktiviteten som går bort i jobbreiser og pendling? Helseeffektene av at bergenserne er landets dårligste på bruk av sykkel?

Vi vet at byplanlegging er avgjørende for de lokalklimatiske forhold. Amsterdam er en by som er kjent for høy andel av syklister og fotgjengere – en «liveable city» i manges øyne. Hvorfor har da Amsterdam likevel høyere luftforurensning enn f.eks. Oslo[3]? Hvorfor tar det 50 år å utvikle en by til å bli verdens beste «liveable city» slik som København[4]? Har Bybanen kapasitet til å være den «kollektive ryggraden» i Bergen[5]? Hvorfor øker reisetiden i Bergen år for år[6]? Er politikerne klare for å frata bilens fantastiske rammebetingelser i Bergen (som er helt nødvendig)[7]?

Det vi vet – er at fremtiden er tetthet. For å øke tettheten i Bergen, må sentrum utvikles og sentrale industri- og havneeiendommer må transformeres.

Det vi også vet er at byutvikling tar tid. Nå har vi brukt 40 år på å spre byen – la oss bruke de 40 neste årene på å fortette.

[1] https://www.regjeringen.no/contentassets/620abe41d28a4c3eb3b08727d67c732e/t-1493.pdf

[2] http://www.vtbergen.no/wp-content/uploads/2013/10/VT0714_7315_Planprogram-for-kommuneplanen-2015-2030.pdf

[3] https://urbanage.lsecities.net/data/european-cities-air-pollution-compared-2012

[4] http://www.engineering-timelines.com/why/lowCarbonCopenhagen/pedestrianTimeline.asp

[5] http://www.bybanen.no/bybaneprosjektet/

[6] http://bergensprogrammet.no/wp-content/uploads/2014/03/Reisevaneunders%C3%B8kelse-for-Bergenomr%C3%A5det-2013.pdf

[7] https://www.toi.no/getfile.php?mmfileid=15834