Gjennom rehabiliteringen av egne lokaler i Bergen, vil Link Arkitektur nå finne svaret på hvordan et bygg fra 1970-tallet kan oppgraderes til et moderne kontorbygg for fremtiden, uten at det koster gårdeier skjorten. Målet er å komme opp med en suksessoppskrift som kan gjøre eksisterende bygg over hele landet til miljøvinnere.

– Vi har vært leietaker i Dreggsallmenningen 10-12 i snart 20 år. For et par år siden begynte lokalene i det 50 år gamle bygget å bli for små. Valget vårt stod derfor mellom å finne oss et nytt sted å være eller å få huseier med på en bærekraftig oppgradering, sier leder av Link Arkitektur sitt Bergenskontor, Håkon Iversen.

Det var da en av byggets øvrige leietakere bestemte seg for å flytte, at forholdene lå til rette for en rehabilitering av bygget fra 1974.

– Vi bestemte oss for å ta grep og gjøre bygget klart for de neste 50 årene, sier styreleder i eierselskapet, Dreggsallmenningen 10-12 AS, Siv.ing. Atle Sundal.

En prosjektgruppe med Link Arkitektur og en rekke andre rådgivere fikk i oppgave å foreslå hvordan bygget på best mulig vis kostnadseffektivt kan rehabiliteres til et kontorbygg som treffer dagens og fremtidens leietakerbehov. Underveis i prosessen har Link Arkitektur utarbeidet en helt ny tilnærming og metodikk for rehabilitering av eksisterende kontorbygg.

– Da vi begynte å jobbe med dette prosjektet, opplevde vi at etablert metodikk kom litt til kort. Vi så derfor behov for å utvikle en ny metodikk og tilnærming til denne typen prosjekter, sier Iversen.

Han viser til at prosjektet er en del av ROT-markedet, et marked som ofte handler om rehabilitering, ombygging og tilbygg.

– Vår nye tilnærming har vi kalt TOR. Det handler om å transformere, ombruke og resirkulere. Tilnærmingen er altså snudd på hodet og utgangspunktet er at vi skal ta vare på og gi nytt liv til eksisterende bygg. Våre egne lokaler på Dreggsallmenningen, er nå en levende pilot for hvordan dette kan gjøres på best mulig vis, sier Iversen.

Gruppeleder for interiørarkitektene i Bergen, Ingeborg Hopland Nestås, leder prosjektet for Link Arkitektur.

– Det enkleste hadde kanskje vært å rive alt innvendig og så bygge det opp igjen på nytt, noe overaskende mange fortsatt gjør. I dette prosjektet gjør vi imidlertid akkurat det vi anbefaler våre kunder i lignende situasjoner å gjøre, å ta vare på og bruke så mye som mulig av byggets materialer om igjen, selv om byggene fra denne perioden kanskje har litt mindre og gode materialer til gjenbruk, sier Hopland Nestås.

Hun forteller at det rundt omkring i landet finnes mange kontorbygg i akkurat denne kategorien.

– I hver bygd og by står det små og mellomstore, litt anonyme, kontorbygg fra 60-, 70- og 80-tallet. For mange av de begynner behovet for oppgraderinger for alvor å melde seg. Mange av byggene er imidlertid eid av aktører som gjerne bare har dette ene bygget, og ofte har de ikke økonomi til å bære en omfattende, ofte kostbar, totalrehabilitering, sier Hopland Nestås.

Spørsmålet mange stiller seg er derfor, hvordan kan de løfte bygget sitt inn i fremtiden, uten at det koster dem skjorten?

– Nettopp dette, er noe av det vi finner ut av i rehabiliteringen av Dreggsallmenningen 10-12. Dette er derfor et svært viktig prosjekt for oss. Det vi lærer i arbeidet med våre egne lokaler, blir i neste runde gode råd til våre kunder i tilsvarende situasjon, sier Hopland Nestås.

Nå er prosjektet i en gjennomføringsfase. Foreløpig kostnad for rehabiliteringen av det rundt 7500 kvadratmeter store bygget ligger på cirka 75 millioner kroner. Da er et påbygg på toppen, på cirka 500 kvadratmeter inkludert. Samlet gir det en estimert kvadratmeterkostnad på cirka 10.000 kroner for hele prosjektet. Bygget vil da fremstå som et moderne kontorbygg og det blir løftet til energiklasse B, samt at det får en BREEAM Very Good-sertifisering.

– Sammenlignet med en lang rekke andre rehabiliteringsprosjekter, er dette kostnadseffektivt. Vi har sett en rekke eksempler på at en rehabilitering kan koste omtrent like mye som å bygge nytt, og da er vi gjerne på en kvadratmeterpris som ligger både tre og fire ganger høyere, sier Hopland Nestås.

– Vi tror derfor at de grepene som nå gjøres i Dreggsallmenningen 10-12, og den metodikken som vi har utviklet, kan vise vei for hvordan tilsvarende prosjekter kan gjennomføres andre steder, sier Håkon Iversen.