Mette Svanes, plansjef i Bergen Kommune

I februar 2015 startet en kronikkserie i BT med overskriften “Bergen – tilfeldighetenes by”. I den første kronikken kunne vi lese at Bergen by er vakrere i mørket enn i dagslys, at byen er uten identitet og attraktivitet, uten karakter og helhet og at byens potensiale ikke er forløst. Kommunen fikk stryk for dårlig vedlikehold av offentlige bygg, for politisk maktesløshet og for å overlate arkitektur og byutvikling til private aktører. Resultatet er en by preget av sjelløse nybygg og tilfeldigheter, – en by uten fremtid. Gjennom vinteren og våren kom oppfølgere med overskrifter som “Byvisjonens tomhet”, “En by uten retning” og “Bergen er et rart sted”.

Som fagperson og byråkrat leser jeg alltid innspill om byutvikling med stor interesse. Denne våren kunne jeg lese debatten med et lite smil om munnen. For parallelt med diskusjonen i media pågikk det et svært spennende planarbeid i kommunen; nemlig arbeidet med Kommuneplanens samfunnsdel. Dette er planen som spenner opp et lerret for alle sektorer og som maler fremtidsbilder for hele kommunesamfunnet. Ikke siden 1996, før parlamentarismen ble innført, har vi hatt en slik helhetsplan i Bergen. Nå var det på tide! Jeg anbefaler alle å lese hele “Bergen 2030” i sammenheng. Visjonen er at Bergen skal være en aktiv og attraktiv by. Byrådet skriver i forordet til planen at forventet befolkningsvekst skal møtes med aktiv og samordnet innsats for en tett og velfungerende by. Gåbyen, fremtidsrettet, kompakt og mangfoldig er noen av satsingene som skal bidra til dette.

Flere store aktører innen byutvikling har tydeligvis lest “Bergen 2030”, og tar på alvor behovet for fortetting i og nær Bergen sentrum slik planen peker på. Flotte visjoner for transformasjon av store havne- og næringsområder til bolig- og byområder er presentert på konferanser og i media, og viser viktige private initiativ for en mer kompakt by!

Disse enkeltprosjektene løser imidlertid ikke hele utfordringen. Hvert år mottar kommunen 35-40 nye private innsendte planforslag og ca 3.500 nye byggesaker. I disse sakene er flere aktører involvert; – utbyggere, grunneiere, konsulenter, saksbehandlere, naboer, offentlige uttaleinstanser og politikere. Hvis Bergen for noen fremstår som tilfeldig og lite helhetlig, kan det skyldes at mange av disse forslagene ikke støtter opp om overordnete målsettinger og at aktørene ikke makter å gi prosjektene den riktige kvaliteten.

Hvordan kan samfunnet vårt hjelpes i retning mot en aktiv og attraktiv by? Bystyret har vedtatt visjonen og de enkelte aktørene må følge opp. Skal vi klare å skape mulighetenes by, bør følgende spørsmål stilles til alle nye prosjekter, private og offentlige:

Hvordan bidrar prosjektet til å oppfylle samfunnsmålene satt i kommuneplanen?
Hvordan forholder prosjektet seg til omgivelsene?
Hvilke kvaliteter gir prosjektet til nabolaget og byen?

Prosjekter som skal realiseres bør ha gode svar på spørsmålene, og prosjekter som ikke bidrar i riktig retning bør skrinlegges uten omfattende saksbehandling. Eller som BT den 11.2.2015 påpekte på lederplass: “Reell fortetting krever at man ikke bare sier ja til fortetting med også nei til det motsatte”.