Av Kjetil Sangolt og Inger Hygen
Kluge Advokatfirma AS

Ved utarbeidelse av tilbudsgrunnlag for utførelsesentrepriser, der byggherren har ansvaret for prosjekteringen, benytter byggherrer ofte innledende generelle tekster som skal bidra til forståelse av de underliggende postene. I tillegg inneholder enkeltpostene gjerne henvisninger til tegninger og lignende som nærmere angir hvordan det konkrete arbeidet skal utføres.  Dette er både hensiktsmessig og tidsbesparende, men byr på utfordringer når det ikke er klart samsvar mellom det som fremgår av generell tekst eller tegning, og det som står i den spesifikke postbeskrivelsen eller mengdefortegnelse.

Det som er beskrevet som del av leveransen speiler omfanget av entreprenørens kontraktsforpliktelse.  Dermed blir spørsmålet om hva som er del av leveransebeskrivelsen avgjørende for hva entreprenøren må levere innenfor tilbudt pris og tid, eller motsatt; hva de kan kreve pristillegg og evt. fristforlengelse for.

NS 8405 punkt 3.2 andre avsnitt inneholder en særregel om at dersom det er motstrid mellom de ulike deler av tilbudsgrunnlaget skal beskrivelsen gjelde foran tegningene, og tilsvarende skal spesielle bestemmelser gå foran generelle. Det er først dersom de ulike delene av tilbudsgrunnlaget ikke kan tolkes slik at det ikke oppstår motstrid mellom dem, at disse forrangsreglene kommer til anvendelse.  Dersom postbeskrivelsen kan forstås på flere måter, hvorav et tolkningsalternativ er i samsvar med tegning og generell tekst, skal dette tolkningsalternativet velges.

Dersom det derimot er intern motstrid skal postbeskrivelsen gjelde foran tegningen og den generelle teksten.

Det fremgår videre av NS 8405 punkt 3.2 at utførelse som bare er angitt på tegning, men som også burde vært angitt i beskrivelsen eller mengdefortegnelsen, ikke omfattes av kontrakten. Bakgrunnen for bestemmelsen er at entreprenørene i stor grad skal kunne basere seg på beskrivelsen og mengdene i de enkelte postene ved prisingen, og bare sjekke tegningene der de har behov for utfyllende informasjon.

I juridisk teori er det lagt til grunn at det vil være retningsgivende for om noe burde vært presisert i beskrivelsen hvorvidt NS 3420 har standard beskrivelsestekster som kunne vært benyttet for å beskrive det tegningen viser. Dette henger sammen med at tilbyderne da nettopp vil ha en berettiget forventning om at disse blir benyttet. Dette er langt på vei fulgt opp også av Byggebransjens Faglige Juridiske Råd (BFJR), som i sak 512 skriver følgende:

«Det er en hensiktsmessig ordning at den som prosjekterer bygget også har ansvaret for at alle deler av bygget er beskrevet i prisbærende poster, fordi det er den prosjekterende som best kjenner alle detaljer ved prosjektet.

Det ville være svært urasjonelt om hver anbyder skulle kontrollere om beskrivelsen var komplett. Samtidig ville det innebære en betydelig risiko for en anbyder å overta et slikt ansvar, og risikoen ville nødvendigvis påvirke anbudssummen. Hvis byggherren ønsker å overføre dette ansvaret til entreprenøren må dette komme klart til uttrykk i anbudspapirene, gjerne ved at ansvarsoverførselen blir priset i en egen post.»
Det sentrale både ved bruk av generell/overordnet tekst som skal prises inn i underliggende poster og tegninger som supplerer beskrivelser, er at man tydelig viser at entreprenøren ved prisingen må ta hensyn til mer enn det som fremgår av den aktuelle postbeskrivelsen.

Vi presiserer avslutningsvis at det at det eventuelt er avtalt mengdekontroll ikke vil innebære at entreprenøren overtar risikoen for enhver feil i prosjekteringsgrunnlaget. Mengdekontroll innebærer en kontroll av mengdene som er angitt i beskrivelsen opp mot de mengder som fremgår av tilbudsgrunnlagets tegninger.  Poster som ikke er oppført kan rimeligvis ikke kontrolleres, og det at manglende poster ikke blir påpekt fra entreprenøren innebærer derfor ikke at han må utføre dette arbeidet vederlagsfritt. Dette er lagt til grunn og nærmere utdypet i blant annet BFJR sak 554:

«Dersom den utførende i tillegg til å kontrollere de oppgitte masser, også skulle pålegges å etterspore forglemmelser eller utelatelser i beskrivelsen, ville han ta på seg en betydelig risiko. Dette er ikke standardens system. Hvis en massekontroll skulle bety at tegningene skal saumfares i alle detaljer for å finne ting som ikke er beskrevet, ville det være en nesten uoverkommelig oppgave, bl a tatt i betraktning vanlige tidsfrister for massekontroll.»

Å utforme et tilbudsgrunnlag på en måte som gjør at alle tilbydere oppfatter hva som skal prises og ytes kan være en krevende oppgave, og det er derfor viktig at det legges et skikkelig arbeid ned i utformingen av tilbudsgrunnlaget.  Målet må være å skape et forutsigbart og forståelig tilbudsgrunnlag.  Som på så mange andre områder vil det gjennomgående lønne seg å legge litt ekstra ressurser i forarbeidet, for å unngå konflikter og unødvendig ressursbruk senere.