I november i fjor ble Isabel Abbedissen Dosthe, som jobber i Røynstrand Jacobsen AS, tildelt prisen CityGlød Bergen under Citykonferansen Bergen på Grand Hotel Terminus i regi av Estate Kunnskap. Dette er en pris som gis til unge og lovende talenter i eiendomsbransjen som har vist engasjement og innovasjonsevne innen eiendomsfagene, samt bidratt til verdiskapning i bransjen.

Uten mennesker, intet liv

Ved utdelingen av prisen var jurylederen, administrerende direktør Ingse Galtung Døsvig i Bara Eiendom, klar på at det er mennesker som skaper liv i byggene.

– Uten mennesker, intet liv. Uten liv, begrenset verdi, både sosialt, men også økonomisk sett. Å skape liv på bakkeplan er en vesentlig faktor for å lykkes med god eiendomsutvikling, men dessverre blir dette aspektet altfor ofte oversett eller undervurdert av vår bransje, sa Galtung Døsvig i talen til vinneren.

Urbane funksjoner

Hun viste også til undesøkelser gjennomført av det svenske urbananalyseselskapet Spacescape som viser at det er en signifikant sammenheng mellom nærhet til urbane funksjoner og økonomisk verdi, både i bolig- og kontorprosjekter. Analysene viser at i en by som for eksempel Gøteborg, innebar en dobling av urbane aktører i et område at boligprisene steg med så mye som 2.200 kroner per kvadratmeter.

– Ildsjelen og driverne av byens første etasjer bidrar til å skape verdi for oss alle. De fyller byen med liv og gjør den verdt å bo, jobbe og leve i. Vi som eiendomsbransje er avhengig av gode drivere som gir av seg selv og skaper unikt innhold i byggene og prosjektene våre. Deres aktivitet genererer beviselig økonomisk merverdi for oss som bransje, sa Galtung Døsvig.

Attraktiv beliggenhet

Bara Eiendom-sjefen viste også til at prisvinneren har satt sitt preg på bybildet i Bergen, blant annet ved å blåse liv i Kaigaten, som er beliggende en kjapp spasertur fra Grand Hotel Terminus, og som på det midterste strekket har en svært attraktiv beliggenhet ved Lille Lungegårdsvannet.

Når NæringsEiendom åpner døren til Bergen Brunsj i Kaigaten 16, ser vi Abbedissen Dosthe innerst i lokalet ved enden av bardisken.

Lekent konsept

Ved første øyekast er vi imponert over at det allerede virker pakket med gjester, men hun ler og sier at det er rolig nå.

– Vi har et lekent konsept, der gjestene kan velge mellom tre brunsjplanker som har navn etter og er inspirert av byer som begynner på B, forteller hun.

Det er for eksempel den tunisiske byen Bizerte med en planke bestående av shakshouka (tomatog chiligryte med egg), couscous med granateple, surdeigsbrød, auberginekrem, olivenolje med zaatar og casbousa kokoskake med bringebær. Det er argentinske Bariloche med milanesa schnitzel med chimichurri, mpadana vegetar, salsa criolla, pommes frites og makron med dulce de leche. Og blant alle de andre byene på B som dukker opp på menyen gjennom året, finner vi selvsagt Bergen med følgende på planken: Yoghurt med granola og bær, eggerøre, røykt ørret fra Askøy, Fanaost fra Ostegården, grønn salat, surdeigsbrød og skillingsbolle.

Har prøvd seg frem

Lokalet er ikke stort, og kjøkkenet er såpass lite at det bare er plass til en kokk. Men det er en kjapp bespisning på Bergen Brunsj, ca. 1-1,5, time, derfor blir det likevel god omsetning.

– Vi har prøvd oss litt frem med konseptet, noe som har vært veldig gøy. Og så har vi ufattelig mange flotte gjester, smiler Abbedissen Dosthe.

Hvordan vil du beskrive Kaigaten før Bergen Brunsj og de andre nye tilbudene åpnet?

– Det var en grå gate med veldig lite som skjedde. Nå er det kommet nye, spennende og lekne konsepter her, og det er blitt til en livlig og fargerik gate, svarer hun.

Hvordan opplevdes det å vinne prisen CityGlød Bergen?

– Det er gøy at det blir fokus på vår bransje. Det er veldig mange ildsjeler som står på.

Skifte under pandemien

Bergen Brunsj åpnet i 2019, og Abbedissen Dosthe startet som restaurantsjef året etter, da Norge fikk sin første nedstengning som følge av pandemien.

– Vi fikk det til å gå rundt, for folk måtte jo ha lunsj selv om det var pandemi, dermed ble det mye take-away. Men det var mange faglærte og nyutdannede i faget som forsvant under pandemien. Dermed ble det et skifte, der vi ansatte folk uten erfaring fra bransjen, men med et genuint ønske om å lære. Det har godt veldig fint, sier hun.

Lite sted med stort hjerte

Abbedissen Dosthe har også ansvaret for Vinbaren Vin & Pintxos i nabobygget. Dette stedet er enda mindre enn Bergen Brunsj.

– Et lite sted, med et stort hjerte, sier Bente Wolsda, som står i baren.

– Et fint sted å gå hvis man ønsker å lære noe, i tillegg til å få god mat og drikke. Vi har en egen sommelier, som er veldig dedikert, sier Abbedissen Dosthe.

Sammen med CityGlød-vinneren tar vi også Bybanen til Møllendal, og det tredje serveringsstedet i Bergen hun er driftssjef for; Møllendal Fetevare. Her er det både kafe, pizzarestaurant og fetevarebutikk.

– Møllendal er et område som tidligere hadde dårlig tilkomst, men som nå er lett tilgjengelig med Bybanen. I tillegg bygges det mye her, derfor er det stort behov for et tilbud som Møllendal Fetevare. Dette er det første serveringstilbudet på Møllendal, og jeg tror på en oppblomstring av Møllendal på sikt, sier hun.

Comeback for Norges travleste forretningsgate

Handel er også en veldig viktig del av bygulvet, og nå er det blant annet i ferd med å skje store ting i Strandgaten. På 1800-tallet ble den karakterisert som Norges travleste forretningsgate, og en trafikktelling i 1914 viste at den i løpet av 18 timer hadde 50.000 spaserende.

Ifølge Bergen byleksikon hadde de velstående, både i middelalderen og senere, hus i søndre del av gaten, altså nærmest Torgallmenningen, mens den nordre delen (dagens gågate) var bebodd av håndverkere, sjøfolk og fløttmenn.

– Strandgaten har alltid vært attraktiv, men vi jobber for at den skal få en tydeligere profil. Vi er opptatt av at bakkeplan skal fungere, sier Fredrik Stenevik, som er leder for utleie i WPS Næringsmegling.

High End-tilbud

Meglerforetaket jobber sammen med en rekke gårdeiere i Bergen sentrum for å utvikle bygulvet, deriblant i Strandgaten.

– Vi har fått inn leietakere som Helly Hansen, Heim og Holzweiler. I tillegg er det nylig signert leiekontrakter med Camilla Pihl, Fjällräven, Capone og Basso, som alle åpner i løpet av 2023. Dette er store merker som folk virkelig etterspør, og som gir bergenserne en ekstra grunn til å dra til byen. Målet vårt er at denne delen av Strandgaten skal bli en multibrand-gate med spennende konsept- og high end-butikker, sier Stenevik.

Han påpeker at beliggenheten også er veldig bra i forhold til turiststrømmen, slik at dette blir et godt tilbud til både bergensere og besøkende.

– Vi jobber med mange spennende konsepter som kan bidra positivt til den eksisterende butikkmiksen, sier han.

Restauranter og opplevelser

Den delen av Strandgaten som er gågate, har et annet preg med lavere bebyggelse. Megler Magnus Dahl Karlstad i WPS Næringsmegling mener at denne har et stort potensial til å bli en fin gate for restauranter og opplevelser.

– Jeg tror denne delen av Strandgaten sakte men sikkert vil modnes, slik det har skjedd med Skostredet, sier han.

Karlstad forteller at de har takket nei til flere potensielle leietakere.

– Noen ganger sier vi til gårdeierne at dette ikke er bra nok, og anbefaler dem å være tålmodige for å få inn de rette konseptene. Når vi finner miksen av de rette leietakerne, blir de sterkere sammen, påpeker han.

Institusjonen Trekronen

Bygulvet består av både store og små tilbud, og blant de minste i Bergen er Trekroneren. Til gjengjeld er det mange som har fått med seg at det er en stor smak på pølsene som serveres i kiosken i enden av Kong Oscars gate mot Bryggen. Kiosken har eksistert siden 1948, men navnet er knyttet til året 1978, da den nye eieren begynte å selge wienerpølser for 3 kroner. Som med kroneisen, har prisene endret seg, og ikke minst har pølseutvalget est ut.

Helene Helland, som stikker ansiktet frem i luken når NæringsEiendom besøker boden, forteller at ostepølse og reinsdyrpølse er det mest solgte.

Tommelen opp for bergenske pølser

Trekroneren holder åpnet til langt på natt, faktisk helt frem til kl. 06.00 natt til lørdag og søndag. Det sier seg selv, at det ikke er få bergensere som har satt kursen dit etter en fuktig kveld på byen.

Snakket om de gode pølsene, ofte servert med et glass saft, har imidlertid spredd seg utover både Bergen og Norges grenser. Mange turister har fått snusen i stedet gjennom blogger og videoer i sosiale medier. Mens vi er der, kommer et par fra Singapore for å bestille bestselgeren ostepølse.

– Jeg var på ferie i Bergen for noen år siden, og da spiste vi pølser her. Nå er jeg her på bryllupsreise med min kone, sier han, og gir tommelen opp for de bergenske pølsene.