Artikkelforfatterne er eiendomsutviklingsgruppen i Harris ved Ingrid Kyvig, Ingrid Sævold Moe, Stig J Harris og Olav Pedersen.

Partiene møttes til valgdebatt om byutvikling i Bergen Næringsråd den 30. august. Harris innledet om hva som erfaringsmessig kan stå i veien for en effektiv og forutsigbar behandling av plan- og byggesaker. Videre spurte vi partiene om hvordan de vil bidra til at det bygges flere boliger og etableres nye arbeidsplasser i Bergen.

Som BT omtalte 22. august Nyboligprosjekter blir utsatt i Bergen: – Ser ingen lysning før neste år (bt.no) har det vært nedgang i boligmarkedet sammenlignet med 2022 på landsbasis. Det er solgt 39 % færre boliger, og igangsatt 46 % færre nybygg. Hva bør man gjøre mens man venter på bedre tider? For mange blir regulering svaret. Men jungelen av overordnede føringer (kommunale, regionale og statlige), samt utfordringer med tid og forutberegnelighet, kan gjøre dette til risikosport.

Tverrpolitisk enighet om forenkling av KPA

Under debatten synes samtlige partier å være enige om at kommuneplanens arealdel (KPA 2018) har blitt for detaljert til å fungere godt i praksis. AP v/ Geir Steinar Dale uttalte at man var blitt fortalt at dagens utforming skulle gi færre dispensasjoner. Venstre v/ Ingrid N. Fjeldstad uttalte på sin side at man hadde hatt som intensjon at man kunne gå rett på byggesøknad i flere prosjekter – uten detaljregulering. Disse intensjonene har ikke realisert seg. Tvert imot viser statistikken over at utviklingen i stor grad har stoppet opp.

Etter vårt syn ble KPA-ens detaljeringsgrad for høy. Etter pbl. § 3-1 skal ikke planen være mer omfattende enn nødvendig, og Miljøverndepartementets veileder fastslår at

Unødige detaljer på dette plannivået vil lett øke antall konflikter og svekke muligheten for å få fram hovedprioriteringer, langsiktige strategier og eventuelle utvalg av nødvendige og mer kortsiktige endrings- og gjennomføringsbehov. Dette forutsetter at arealdelen skal ha en overordnet og grovmasket karakter.

Selv om bestemmelsene hadde gode intensjoner, gjør ikke alltid hensynene bak bestemmelsene seg gjeldende i avgjørende grad for mange områder i kommunen. Uten positive tolkningsbriller, inneholder planen avslagshjemler for de fleste prosjekt i Bergen. Detaljene burde for flere av bestemmelsene heller fastsettes på et lavere detaljregulerings-/ byggesaksnivå, hvor de ulike hensynene kan vurderes i lys av de konkrete virkningene av det enkelte tiltak.

Er det hensiktsmessig med full rullering?

Partiene synes å være enige om at noe burde gjøres med KPA-en, men ikke nødvendigvis om hva. Noen vil rullere så snart (og mye?) som mulig. Innvendinger mot dette er bl.a. at det har kommet en rekke nye overordnede føringer siden forrige rullering. Man vet i dag hva man har å forholde seg til, og kan eventuelt jobbe med tolkningspraksis tilknyttet bestemmelsene, men man vet i mindre grad hva man får etter rullering. SV v/ Andreas M. Berg fremhevet at svært store ressurser vil bli beslaglagt ved en eventuell rullering. Ønsket om redusert saksbehandlingstid, samt større samordningsfokus og kompetanseheving blant administrasjonen, vil da settes på spill.

Kan det etter dette være mer hensiktsmessig med en forenkling / revisjon av noen få sentrale bestemmelser fremfor, eventuelt før, en full revisjon? Vår vurdering er at det er et prekært behov for å nyansere og forenkle plankravet i KPA § 3. I tøffere tider er det behov for raske avklaringer knyttet til for eksempel bruksendringssøknader for å tilpasse bygget til nye leietakere. Ved en justering av plankravet, vil dette kunne redusere tidsbruk og risiko i søknadsprosessen. Det er også behov for å gjøre justeringer som i større grad tilrettelegger for etablering av studentboliger. Forbudet mot «vesentlig nybygg» i sone 4 bør konkretiseres og nyanseres for å sikre en fornuftig boligpolitikk, særlig for allerede igangsatte prosjekter.

Funksjonell praktisering av dagens KPA

Man må uansett leve med dagens KPA i lang tid fremover. I den perioden bør man fokusere på å sikre en funksjonell praktisering av dagens plan, for eksempel ved at det sendes føringer om en ensartet tolkningspraksis nedover i systemet.

Under debatten tok Charlotte Spurkeland i Høyre til orde for at kommunen må ta en mer aktiv rolle for å koordinere sektorhensyn og vekte disse. Dette var det tverrpolitisk enighet om. Kommunen må også gi sektororgan og forslagsstiller klarere tilbakemeldinger om hva som bør revideres i planforslaget, og hvilke innspill man ikke trenger å hensynta. Det er sektormyndighetens jobb å inngi innspill for å hensynta deres ansvarsområde. De mange sektorhensynene kan imidlertid være motstridende, eller ikke avgjørende for det aktuelle prosjekt. Alle hensyn kan ikke vinne frem – da blir det stopp i de fleste prosjekter. Som Anita Kristiansen fra Backer fremhevet i sitt innlegg under valgdebatten, skal ikke kommunen være en samle-postkasse / talerør for sektorhensynene, som bare godtar alt.

Når et område er utlagt til utbygging i KPA, har Bystyret formidlet at det er ønskelig med utbygging av arealet. Saksbehandler bør da bruke handlingsrommet og skjønnet innenfor KPAs bestemmelser til å forsøke å oppfylle dette målet, innenfor gjeldende yttergrenser. Kommunen, herunder den enkelte saksbehandler, må ha en koordinerende pådriverrolle i sakene, og tørre å ta noen kamper med sektororganene hvor dette er nødvendig. Se debatten mellom Ingrid S. Moe (Harris) og Terje Wanvik (plan- og byggesakssjef) under Arendalsuka, hvor dette ble omtalt PBE-sjefen: – Vær så snill, lag en plan som har null parkering – Estate Vest.

Forutberegneligheten på utbyggersiden vil da øke, og man vil kunne redusere bearbeidings- / utredningstiden hos forslagsstiller. Det bør gis føringer om ovennevnte til administrasjonen, for å hindre at oppfølgingen av KPA blir saksbehandleravhengig, og opplevelsen av likebehandling blir større.

Prosessrettferdighet

BT uttalte den 3. september at MDG blir «demonisert og avvist», mens «alle vil styre med Venstre», selv om de «egentlig [har] en veldig lik byutviklingspolitikk» Valg 2023: «MDG blir demonisert og avvist, mens alle vil styre med Venstre» (bt.no). Personifisering er helt unødvendig i slike diskusjoner. Fokus på prosessrettferdighet bør derimot være grunnleggende. Ved opplevelsen av en god og rettferdig prosess, vil flere kunne «belite seg», og tiden som benyttes i klagerunder vil kunne reduseres betraktelig.

Byråd for byutvikling og bystyrepolitikerne har et stort ansvar og makt over byens utvikling, herunder for innbyggernes opplevelse av prosessrettferdighet. Vi ser frem til en spennende innspurt i valgkampen. Bruk stemmeretten!