
Posten Bring kjøpte først tomt på Kokstad – nå måtte de kjøpe i Lyseparken
Etter at Posten Bring valgte Lyseparken som lokalisering for ny Bergen-terminal, sitter de igjen med en kjempetomt på Kokstad.
Nylig ble det kjent at Posten Bring velger Lyseparken for ny Bergen-terminal. Denne løsningen sikrer at Posten Bring kan løse sitt samfunnsoppdrag på en forutsigbar måte og kan levere post, pakker og gods til og fra folk og virksomheter i Bergen og omegn.
Dette innebærer at Posten Bring kjøper en 110 mål stor tomt av Bjørnafjorden Utviklingsselskap AS. WPS Næringsmegling var megler i transaksjonen.
– Etter at Posten Bring tok kontakt med oss i fjor høst, har Bjørnafjorden Utviklingsselskap lagt alt til rette for ei rask og effektiv etablering for Posten Bring i Lyseparken, uttaler styreleder i BUS AS, Dag Jarle Aksnes.
Eiendomsdirektør Edvar Nervik i Posten Norge sier til Estate Vest at prisen for tomten ikke er offentlig.
I 2016 kjøpte Posten en 427 mål tomt på Kokstad for den nye Bergen-terminalen. I juni i fjor vedtok Bergen bystyre reguleringsplanen for området. Planen åpner for et bruksareal på ca. 103.000 kvadratmeter.
Posten Bring var da hovedaktør innenfor planområdet, og ønsket å samlokalisere sin virksomhet i regionen i en ny logistikkterminal. BIR og BKK ønsker i tillegg å etablere seg innen planområdet med en ny energisentral basert på returvirke. Utover de nevne aktørene er det regulert for mindre og større delfelt med formål industri / lager.
Det ble imidlertid en dramatisk vending i prosessen da Statsforvalteren i september i fjor opphevet reguleringsvedtaket.
Hva skjer nå med tomten på Kokstad?
– Vi har nå all fokus på Lyseparken, slik at det gjøres ingen slike vurderinger av Kokstad nå. Vi er likevel tilfreds med at Bergen kommune har fattet reguleringsvedtak, og at Statsforvalter har gjort en grundig behandling av innkomne klager og kommet til at vedtaket står, svarer Nervik.
Hvordan vil du beskrive planprosessen?
– Planprosessen har vært meget krevende, og tatt alt for lang tid, egentlig i alle ledd – vi startet arbeidet med reguleringsplanen i 2016. Planen har hatt mange forhold som skal avveies, og har hatt omfattende grensesnitt mot fylkeskommune og statlige etater som også har tatt tid å få avklart. I tillegg har klagebehandling i to omganger hos Statsforvalter tatt tid. Det har vært mange gode støttespillere, også politisk, for å få planen godkjent, men for mange ledd / instanser gjør at dette går seint, sier Nervik.