Moderne byutvikling er gjerne forbeholdt politikere, etater og private og statlige eiendomsgiganter. Kan dugnadsånd og frivillig innsats fremdeles spille en rolle i utformingen av fremtidens byrom?

Da arkitektstudenten Bjørnar Skaar Haveland meldte seg inn i en vinterbadeklubb i Bergen, oppdaget han at vinterbading er kaldt, og at byen ikke har noe særlig badstuetilbud. Sammen med arkitektkollega Kine Djupevåg Fristad, bestemte de seg for å gjøre noe med dette ifølge en pressemelding.

– Vi hadde lyst til å skape noe spennende som byen trengte. Jeg visste fra egen erfaring at bading kan være en god arena for å skape mestring og nye sosiale nettverk. Vi ville utvide begrepet badstue, og se hvordan varmen kunne brukes til å aktivere sjøfronten, sier Haveland.

Etter en workshop på Bergen Arkitekthøgskole ble det klart hva som måtte til: En flytebadstue i Bergensfjorden, bygget på dugnad.

Bergen Laugarlag ble stiftet med et uttalt mål om å gjøre Bergensfjorden like tilgjengelig for allmuen som Bergensfjellene er. Flere enn 50 frivillige meldte seg til innsats, og Haveland organiserte byggingen av egen produksjonslinje for limtrebjelker ved et gammelt verft på Laksevåg.

– Vi visste jo ikke helt hva vi bega oss ut på, og vi møtte også en del skepsis. Ingen ville lage bjelkene for oss, så da var det bare å motbevise dem ved å gjøre det selv. Realismen var alltid i prosjektet – det krevde bare litt mer presisjon og håndverk enn det man kanskje er vant til, sier Haveland.

De frivillige lærte seg byggeteknikk underveis, med kyndig bistand fra Haveland. Gjennom helger og i ferier bygget de et 72 kvadratmeter stort flytebygg med badstue, badebrygge, innvendig badekulp, oppholdsrom og garderobe – med plass til 24 personer.

Etter prøvedrift våren 2023, ble Laugaren som sjøbadstuen kalles, satt i ordinær drift ved USF Verftet i Bergen sentrum. Badstuen har blitt et populært innslag i byen, og brukes også til møter, kulturarrangementer og andre sammenkomster. Haveland forteller at det fort kan bli aktuelt å utvide satsingen.

– Kombinasjonen av vakre omgivelser, lave priser, en skikkelig god badstue, hyggelige frivillige og gode kulturaktiviteter er noe som har slått an. Det er stort sett alltid fullt. Når vi utvider vil vi fortsette å gjøre det gjennom samskaping tuftet på verdiene som vakker arkitektur skaper, påpeker han.

Tidligere i år stiftet Haveland konsulentselskapet Utopic, der han blant annet jobber med både byutvikling og småskalaarkitektur. Han forteller at han har lært mye av prosjektet Laugaren.

– Ikke minst har jeg innsett hvor uvurderlig det er å ha flere roller inn i en designprosess. Med Laugaren var jeg både bestiller, arkitekt og utførende, og jeg tror dette gjorde resultatet bedre. Dessuten føler jeg at prosjektet viser hvor mye verdi som skapes gjennom vakker arkitektur, sier Haveland.

Juryen lar seg begeistre av hva en gjeng frivillige fikk til med oppfinnsomhet, innsats og engasjement.

– Laugaren er vakkert utformet og viser et imponerende godt håndverk, utført av frivillige amatører som har lært teknikkene underveis. Badstuen har fine detaljer og er bygget i miljøvennlige, lokale materialer. Vi gleder oss over samlingsrommet som ligger i forkant av selve badstuen. Det er et genialt grep som gir Bergen en unik sosial møteplass og et lavterskeltilbud som kommer befolkningen til gode. Laugaren kan være til inspirasjon for alle som vil samle krefter for å skape noe i lokalsamfunnet sitt, uttaler den blant annet.

Navnet Laugaren spiller på det norrøne ordet laugardagr, som betyr vaskedag. I dag kjenner vi denne dagen som lørdag. DOGA-prisen deles ut av Design og Arkitektur Norge.