Av Kevin Grindland og Kamilla Meland Madsen

De kommende kravene i taksonomien vil medføre konkrete krav som vil ha direkte påvirkning på bunnlinjen for alle som er involvert innenfor eiendom.

Likevel viser en nylig undersøkelse utført av BDO at kun 12 prosent av SMB-bedrifter i Norge ser nye forretningsmuligheter i bærekraftstiltak og bare én av ti eiendomsselskaper rapporterer på bærekraftstiltak. Dette tallet burde være 100% og vi ønsker å vise hvordan forventede lovmessige krav kommer til å medføre et paradigmeskifte innenfor bygg, anlegg og eiendom.

De kommende regulatoriske kravene fra EUs taksonomi stiller krav til beskaffenheten til nye bygninger. Regelverket er ikke implementert i norsk rett, men kommer trolig til å bli implementert etter sommerferien.

Regjeringen har nedsatt et offentlig utvalg, Klimautvalg 2050, som med større pensel skal utrede hvilke veivalg Norge må gjøre for å bli et lavutslippssamfunn. Med det menes en reduksjon på hele 90-95% fra 1990. Den foreløpige løypemeldingen fra utvalgslederen er at man skal adressere det store misforholdet mellom uttalte politiske ambisjoner og vedtatte tiltak med virkemidler.

Vi vet at bygg og anlegg står for 40% av vårt totale klimagassutslipp. Til tross for dette inneholder ikke de siste endringene i teknisk forskrift (TEK17) eller forslaget til ny teknisk forskrift ambisiøse nok mål når det gjelder måling og krav til bærekraft i byggeprosjekter. Det er heller ikke bestemt hvilken standard man skal bruke.

Det har lite for seg å sammenligne prosjekter når alle sitter på sin egen kolle med sin egen kuleramme. Kommunal- og distriksdepartementet (KDD) har enda ikke definert hvilket energinivå som skal være å regne som et nesten nullenergi bygg i Norge (nZEB).

Samlet sett burde den politiske viljen til å gjennomføre faktiske tiltak gjenspeile visjonene som er lovet. Vi har tilstrekkelig kunnskap om hva problemet er og hvordan det skal løses, men hvor er forslagene til endring av plan- og bygningsloven eller de konkrete incentivene fra kommunene?

Konkrete krav har direkte påvirkning på lønnsomhet

EUs taksonomi er forsinket, men blir en del av norsk rett allerede i år. Flere krav har direkte påvirkning på lønnsomheten i alle nye byggeprosjekter, men vil også ha påvirkning på eksisterende bygninger:

• Rentebetingelser og lån: Dersom prosjektet ikke samsvarer med kravene som stilles i taksonomien, vil selskapet ikke få tilgang til grønne lån. Selskapet får ikke tilgang på de beste rentebetingelsene i markedet, noe som vil medføre mindre lønnsomhet.

• Investeringer: Flere av de største investeringsfondene som er aktive innenfor eiendom må grunnet sin størrelse rapportere på bærekraft. Dermed vil man være avhengig av en porteføljestyring som både medfører krav til rapportering nedover og at en stor nok andel prosjekter blir definert som grønne.

• Rehabilitering: Såkalte ROT-prosjekter blir viktigere enn noen gang når vi vet at om lag 80% av eksisterende bygningsmasse fortsatt vil eksistere i 2050 (SINTEF). Det stilles krav til bygningskomponenter for å unngå forurensning.

• Sirkulærbruk: Minimum 70% av avfallet (vekt) som ikke er forurenset skal forberedes til ombruk, resirkulering og gjenbruk. Dette i seg selv vil medføre mindre kostnader dersom vi klarer å gjenbruke materialer og man kan tenke seg parallelle prosjekter som drar nytte av materialene til hverandre.

FutureBuilt gir økte muligheter i Bergen

Bergen kommune har nylig annonsert at man har fått midler og aksept for at FutureBuilt kommer til Bergen. I korte trekk er dette et innovasjonsprogram som skal realisere forbildeprosjekter som overoppfyller FNs bærekraftsmål og Parismålene. Prosjektene kutter dermed klimagassutslipp med minst 50 prosent i forhold til vanlig praksis.

Utbyggerne som er med må yte litt ekstra, men til gjengjeld får de blant annet faglige innspill og kvalitetssikring av byggeprosjektene, tilbud om workshops og mulig prioritert saksbehandling med reduserte byggesaksgebyrer i kommunen. Per nå er det 69 forbildeprosjekter i FutureBuilt. Det stilles strenge krav til at et prosjekt skal være egnet for FutureBuilt, bl.a. må bygget tilsvare minst BREEAM NOR Excellent eller tilsvarende.

Dette er med andre ord en gavepakke for de utbyggerne som innser at det å være langt fremme i skoen ikke bare er en fordel når det kommer til bærekraft, men at det er også økonomisk lønnsomt frem i tid.

Alle utbyggere eller eiendomsbesittere som gjennomfører nye prosjekter eller rehabiliterer er helt nødt til å ha tenkt gjennom hvilke fremtidige krav som kommer – hvis ikke risikerer man å måtte gjennomføre endringer når kravene kommer eller i verste fall rehabilitere enda en gang for å være i tråd med kravene som kommer. Og det vil ikke være særlig økonomisk lønnsomt og heller ikke bærekraftig.