Av  Heidi Joki, arealplanlegger/arkeolog, og Arne Christian Landsvik, partner/advokat.

Denne plikten innebærer at det må undersøkes hvorvidt et planlagt tiltak vil komme i konflikt med automatisk fredete kulturminner.

Automatisk fredete kulturminner er enkelt sagt alle spor etter menneskelig virksomhet fra 1537 og tidligere. Disse er fredet direkte etter lov, og kan for eksempel være boplasser, tufter, pløyespor, vegfar eller graver. Slike kulturminner kan være utfordrende å avdekke da de ofte ligger under bakken, og man normalt ikke har kunnskap om deres eksistens og omfang.

For automatisk fredete kulturminner er det fylkeskommunen eller Sametinget som er høringsmyndighet og plikter å gjennomføre undersøkelser etter mottatt varsel om oppstart av plan. Dersom de mener det er et potensial for funn av automatisk fredete kulturminner vil de gjennomføre en kulturminneregistrering. Dette er en mindre omfattende forundersøkelse som kun skal avdekke omfanget av kulturminner innenfor planområdet.

Hvis det registreres automatisk fredete kulturminner har tiltakshaver to valg; enten å tilpasse planen slik at man unngår konflikt med kulturminnene eller å søke om dispensasjon for å få gjennomføre reguleringen som planlagt. Dersom en dispensasjon blir innvilget gis denne normalt på vilkår om at det skal gjennomføres en arkeologisk utgravning.

Utgravningen må være gjennomført før byggearbeidet som påvirker kulturminnene settes i gang. Den utføres av det aktuelle landsdelsmuseum, som for Vestlandets del er Universitetsmuseet i Bergen. Kostnadene for både registreringen og utgravningen må normalt dekkes av tiltakshaver.

Det er denne undersøkelsesplikten for automatisk fredete kulturminner som for eksempel har gjort at Hordaland fylkeskommune har måtte foreta kulturminneregistrering i parsellhagen i Fløen i forbindelse med reguleringsplanen for Bybanen til Fyllingsdalen. Her ble det funnet flere tusen år gamle bosetningsspor bestående av kokegroper og dyrkningsspor. Dersom denne traséen blir valgt må det derfor gjennomføres utgravning før bybaneutbyggingen igangsettes.

Fylkeskommunen kan etter loven ikke kreve å gjennomføre registreringen før planen er lagt ut på høring. Allerede på dette stadiet har utbygger lagt ned betydelige ressurser i utarbeidelse av planforslaget. Ulempen med denne fremgangsmåten er at dette kan medføre uforutsette kostnader til arkeologisk utgravning eller nødvendiggjøre omarbeiding av plan.

Ved en tidlig avdekking av eventuelle kulturminner i planområdet kan utbyggingen tilpasses funnene slik at færrest mulig kulturminner kommer i konflikt med planene. Tilpasning av planforslaget til kulturminnefunn forutsetter kunnskap om kulturminnenes plassering og omfang i en tidlig fase.

Dersom kommunen likevel vedtar planforslaget i strid med kulturminnehensynene, kan ansvarlig kulturminnemyndighet fremme innsigelse mot planen slik at den blir ytterligere forsinket.

For å unngå konflikt og utsettelser er det viktig å få i gang en tidlig dialog med kulturminnemyndighetene. Det er derfor å anbefale at fylkeskommunen får gjennomført kulturminneregistreringen allerede ved oppstart av reguleringsplan. Dette er den mest kostnadseffektive og forutberegnelige løsningen for tiltakshaver.