– UN Habitat (United Nations Human Settlements Programme red. anm.) laserte i høsten 2014 noen kjøreregler for bærekraftige byer. Reglene er basert på forskning fra hele verden. De anbefaler 15 beboere per 1000 kvadratmeter for å kunne opprettholde handelsgrunnlag og gode nabolag, sier fagansvarlig for byutvikling hos Asplan Viak, Fredrik Barth.

Har halvparten

Problemet i Bergen er at sentrum neste er tømt for innbyggere. Tall fra 2012 viser ifølge Barth at det bare bor 15.500 innbyggere i området fra Puddefjorden til Vågen. Området er på 2100 mål, noe som gir en befolkningstetthet på 7,4 mennesker per 1000 kvadratmeter.
– Bergen sentrum har med andre ord bare halvparten av de innbyggerne man bør ha for å få til et velfungerende sentrum, sier Barth.
Han påpeker også at dersom man skal få til en fornuftig miks av mennesker, tilbud og arbeidsplasser, så bør 40 prosent av ”gulvarealet” brukes til næring og sosial infrastruktur.
– Løsningen er med andre ord å fortette i sentrum, slik at man får flere beboere i sentrumskjernen, sier Barth.
Dette kan ifølge ham gjøres både ved å bygge nytt, transformere gammelt, eller gjøre om fra kontorer til bolig.

Ikke nok å tette smultringen

Byråd for miljø og byutvikling, Henning Warloe, har tatt til orde for en slik fortetting og snakker om at ”smultringen” må tettes. Med det mener han at tomrommet inne i smultringen, altså Bergen sentrum, må fortettes for å videreutvikle byen.
– Men det er ekstremt viktig at en slik fortetting forankres i en tydelig visjon. Så langt har byutviklingen i Bergen ofte vært preget av at man har stilt de gale spørsmålene og da blir også svarende feil. Å ”ikke ha smultring” er ikke en god nok visjon. Målet både for Bergen sentrum, men også for alle bydelssentrene og knutepunktene må være å skape levende og gode sentrum. Steder hvor folk ønsker å være og som de ikke trenger å reise fra for å jobbe. Jobb og bolig må i langt større grad være på samme sted. I dag har de fleste byutviklingsspørsmål blitt løst ved å lage nye veier eller i den senere tid, en Bybane. Fordi man stiller de feile spørsmålene ender Bybanen dermed opp som et rent transportmiddel, i stedet for å være det viktigste byutviklingsverktøyet i vår tid, sier Barth.

Les også: 
Har ikke blitt bedre på noe

For dårlig dialog

Rom for høyhus?