Tilsvar fra Anna Elisa Tryti, byråd for byutvikling (AP).

Kommuneplanens arealdel, som nå kommer til behandling i bystyret, har en mer omfattende lokaldemokratisk deltakelse enn noen annen kommuneplan i byens historie. Bystyret har hatt en tett oppfølging av utviklingen av kommuneplanens arealdel, og har behandlet fire viktige prinsippsaker og utredninger, deriblant komprimering av byggeland og strategisk temakart. Innbyggere, utbyggere og interessenter har deltatt i omfattende bydelsbaserte innspillsrunder og tematiske møter. Kommunen har mottatt mer enn 800 innspill, og alle disse er grundig behandlet.

Les også: Forslag til ny kommunedelplan truer lokaldemokratiet

Planen i seg selv legger opp til mange ulike kvalitetskriterier som vil være avhengig av politiske vurderinger, både fra byrådet og bystyrets organer. Medvirkning og deltakelse er også løftet høyt i planen, noe som underbygger lokaldemokratiet, stikk i strid med påstandene fra artikkelforfatterne her. KPA har en grovmasket arealbruk på plankartet, og bestemmelsene gir forutsigbare føringer på vurderinger av kvalitetskrav. Bestemmelsene gir ikke detaljerte fasitsvar, blant annet vedrørende byggehøyder og -volum, og det er behov for stor grad av både faglig og politisk skjønn for å finne akseptable løsninger i mer detaljerte plansituasjoner. I disse detaljerte vurderingene ligger også handlingsrommet for tilpassing og nyansering i de ulike plansituasjoner.

Det er riktig at planen ble mer detaljert enn byrådet først så for seg. Detaljgraden til planen skyldes både lovpålagte detaljer og ønske om tydeligere og mer forutsigbare retningslinjer, noe om også er etterspurt fra både utbyggere og jurister. På tross av dette er plan og bestemmelser nå avkortet i forhold til den gamle planen, og enda bedre: den er innsigelsesfri, noe som skaper en betraktelig mer forutsigbar situasjon for utbyggere og innbyggere. Dette vet artikkelforfatterne veldig godt.

Boligbygging i Bergen Kommune må begrenses til færre og mer konsentrerte områder. Byspredning er fortidens byutvikling. Årsaken til dette er at byen har spredt seg i alt for mange tiår, noe som har ført til tap av biologisk mangfold og natur- og kulturlandskap, og ikke minst trafikkaos og alt for store klimautslipp. Artikkelforfatterne hevder feilaktig at den nye planen vil strupe kommunens og utbyggernes kreativitet, mulighet for nytenkning og gode løsninger. Et av hovedgrepene i planen er nettopp å gå vekk fra matematikken – det gjør jobben mer krevende for både utbyggere og kommunen, men det gir definitivt rom for kreativitet, nytenkning og gode løsninger. Poenget er nettopp at vi skal premiere de gode løsningene – det er disse løsningene som vil gi mulighet til høy tetthet.

Artikkelforfatterne forsvarer sine egne interesser, og det er legitimt. Den foreslåtte arealdelen strammer opp byen, men har rikelig utviklingsrom for beregnet folketallsvekst og bolig-og næringsbehov. Det er et mål å få vedtatt en innsigelsesfri plan: hvor og hvordan Bergen skal bygges, skal ikke bestemmes i et departement i Oslo. Arealdelen er nå inne i en spennende sluttfase på bystyresiden. Til forskjell fra tidligere prosesser, har bystyret denne gangen vært med tidlig og gitt premissene for planen. Derfor ligger hovedgrepet fast: fordi Bystyret har vedtatt det. Vi gleder oss til møtene som bystyret nå organiserer for å komme med sine justeringer. Håpet er at blir reelle diskusjoner om god og bærekraftig byutvikling, heller en en krangel om hvem som skal få bygge hvor.