Av Aasa Christine Stoltz

— Det er uomtvistelig. All byroms forskning peker i samme retning; Mindre bil gir bedre byrom og en bedre by, slår sivilarkitekt og partner i hlm arkitektur, Gudrun Molden, fast.
Molden mener følelsen av frihet ikke lenger er representert gjennom privatbilisme, men muligheten for å komme seg rundt uten store ressurser. Det aller mest virkningsfulle ifølge Molden vil være å leve dagliglivet til fots og på sykkel. Kollektivtilbudet bør fungere som et alternativ til dette.
— Gjør byen bilfri. Det er en politisk beslutning. Det er radikalt, men riktig, sier hun.

En levende bykjerne
Samtlige arkitekter Estate Vest har snakket med, drømmer om en mye mer aktiv bykjerne enn den man har i dag, der næringsliv, kulturliv og folkeliv blomstrer. En tettere by med ikke bare stort husrom, men også hjerterom.
I en tettere by blir møterommene – gaten og byrommene – viktige arenaer, og man må huske å bruke dem, sier Molden fra hlm arkitektur.
— Ønskebyen stiller seg bak handlingskraftige politikere, modige utbyggere og dyktige arkitekter som forstår at vi skal møtes og se hverandre, ikke haste gjennom trafikklarmen for bare å bli snittet av kufangeren over fotgjengerfeltet, uttaler Molden.
I hennes ønskeby finnes det dessuten et mangfold.
— Vi må vekk fra retorikken om at det ikke er en menneskerettighet å bo i byen og heller si at byene våre skal ha plass til alle. Hvem gidder bo i byen når alt det er plass til er høytlønnede, SKAM-diskuterende akademikere på kafehjørnet? Tømreren, butikkmedarbeideren og kunstneren skal også ha plass. Men bilen får de sette utenfor bygrensen, konkluderer hun.
— Byen tilpasset mennesket er det sterkeste uttrykket for demokratiet.

Mye grønt mellom tett by
Den nye kommuneplanen i Bergen legger opp til en tettere by. Her er det fokus på større byvekst på bolig og næring enn tidligere, mer fortetning rundt kollektivårene slik at byen blir travlere og naturen og landet får ligge mer urørt.
Sivilarkitekt og avdelingsleder i TAG Arkitekter Bergen, Jesper Jorde, liker denne retningen og sier han ser konturene av en grønnere Bergen. Han mener det er mye større vilje til å få dette til i dag.
— Det er mange flere som drar i den retningen enn tidligere, sier han og legger til at som syklist ser han også at det legges mer til rette for de myke trafikantene.
— I min ”fremtids idealby” er det kanskje tatt bedre vare på kontinuerlig grønne strekk og lunger, mye grønt mellom tett by. En slik kontinuitet i det grønne i motsetning til grønne lunger her og der gjør at dyr, fugler og innsekter og de som bor i det grønne har bedre livsløp, sier Jorde.
Et av TAG Arkitekter sine prosjekter på Damsgård, ”1912”, er bygget på en gammel industritomt og strekker seg dermed ikke ut i det grønne. Bygg som dette, hvor man har boliger øverst og næring nederst med barnehage og butikk, blir mer og mer populært. Prosjektet, hvor det er planlagt 9 rekkehus og 99 byleiligheter, ligger i tillegg rett over et grøntområde, Nygårdsparken.
Ifølge Jorde er det slike prosjekter som representerer en del av fremtidens Bergen.